Gratulerer med dagen!

EU har god grunn til å feire sine første femti år. Midtlivskrisen er betydelig overdrevet, men unionen har mange utfordringer.

EUs suksess i fremtiden vil avhenge av evnen til å gjennomføre institusjonelle reformer, realisere det indre markedet fullt ut og konsentrere innsatsen om Europas felles utfordringer. Og la oss slippe flere fadeser à la grunlovstraktaten!

Denne helgen feiret EU sitt 50-års jubileum med stor festivitas.EU har god grunn til å feire. Europa er samlet i fred, stabilitet og økonomisk fremgang. EUs grunnleggende idé har lyktes over all forventning. Det er blitt en union av nasjoner, unik i internasjonal sammenheng, som etterstreber forpliktende regionalt samarbeid for å utnytte felles muligheter og overvinne felles utfordringer.

Kritiske røster hevder imidlertid at det er grunn til å feire med måte. EU er inne i en midtlivskrise, heter det. Og ja, det kan se sånn ut. EU landene er uenige om veivalgene for fremtiden: Om institusjonelle reformer, om fordelingen av ansvar mellom EU og medlemsland og om videre utvidelse av unionen.

Enkelte stiller også spørsmålstegn ved om EU er slik en økonomisk suksess som man skal ha det til. De siste årene har den økonomiske veksten bremset betraktelig og arbeidsledigheten er urovekkende høy i land som Frankrike og Tyskland. Det har bidratt til å marginalisere enkelte utsatte grupper, og da særlig innvandrere.

Oppslutningen om EU som prosjekt er heller ikke overveldende stor. En meningsmåling utført av Financial Times/ Harris, og publisert 18. mars, som ble foretatt i England, Frankrike, Tyskland, Italia og Spania, viser at 44 prosent av befolkningen mener livet har blitt dårligere etter at landet deres ble med i EU. I Storbritannia er stemningen surest: 52 prosent mener livet har blitt dårligere, og 38 prosent forbinder først og fremst byråkrati med EU.

Etter Minervas mening er det lite nytt i de tendensene kritikerne peker på. Det har, selv da EU besto av langt færre land, alltid vært EUs dynamikk å veksle mellom stillstand og fremgang. Likevel har erkjennelsen av at det er mer som forener enn som skiller, alltid vunnet frem og resultert i nye reformer. EUs medlemsland vet at man har mer å tjene på samarbeid enn konfrontasjon. Det hadde vært mer urovekkende hvis det ikke var debatt om hva man skal samarbeide om og på hvilken måte.

At enkelte skylder på EU for sine økonomisk svake resultater er heller ikke overraskende, men sannheten er at det er like lite EUs fortjeneste at Stortbritannia gjør det bra som det er EUs feil at Frankrike sliter. Men det er naturligvis opportunt å skylde på EU for politikere som lider av reformvegring.

Det betyr imidlertid ikke at alt er såre vel i EU. Det er behov for reform, og det er behov for at også Norge tar stilling til hvilket EU vi vil ha. EUs utvikling vil ha store konsekvenser for Norge uansett hvilken vei det går.

Minerva mener det i første rekke er nødvendig å gjennomføre de institusjonelle reformene som lå i den nå havarerte konstitusjonstraktaten. Et EU med 27 medlemsland krever en annen og mer effektiv beslutningsstruktur enn et EU bestående av 15 land. Det burde være åpenbart for de fleste.

Et av EUs store utfordringer er at unionen mangler oppslutning og legitimitet i befolkningen. EU lider under det faktum at det ikke finnes en felles europeisk offentlighet, og heller ingen felles politisk identitet. Det innebærer at EUs beslutninger mister den demokratiske legitimiteten den burde ha. Den praktiske konsekvensen av dette er at EU ikke bør utvide sitt nedslagsfelt til områder der det er spesielt viktig at befolkningen i de enkelte medlemsland kan stille sine lokale og nasjonale myndigheter til ansvar. Det gjelder spesielt helse, skole, utdanning og omsorg. Social Europe bør med andre ord ikke realiseres.

Derimot bør EU konsentrere sin innsats rundt å realisere det indre markedet fullt ut, med fri flyt av mennesker, varer, tjenester og kapital. Det er langt fra en realitet i dag. Samtidig står vi overfor noen felles utfordringer som møtes best i fellesskap. Det gjelder spesielt miljø- og klimapolitikk, samt forsknings-, energi- og sikkerhetspolitikk. Her ikke bare kan, men bør, EU spille en avgjørende rolle for fremtiden.

Og la oss slippe flere kommunikasjonsfadeser à la grunnlovstraktaten. Endringene som ble foreslått var langt fra revolusjonære og heller ingen grunnlov. Hva tenkte de på i Brussel da de satte den mursteinen ut til folkeavstemning?

Nikolai E. Astrup, ansvarlig redaktør
Kristian Meisingset, kulturredaktør


Publisert som leder på http://www.minerva.as
Onsdag 28. mars 2007
http://www.minerva.as/?vis=artikkel&fid=1362&id=2803200709434320039&t=Gratulerer%20med%20dagen!