Augustin: Liberalkonservatismens far?

Allerede hos Augustin ligger kimen til det liberale dilemma: Vi ønsker å skape et godt samfunn, men kan aldri endelig vite hva et godt samfunn er.

Vi ønsker at alle skal ha mulighet til å leve det gode liv, men kan aldri endelig vite hva et godt liv er. Vi vil at samfunnet skal hindre overgrep og bidra til å gi alle mulighet til å forme sine egne liv, men er svært skeptiske til sentralisering av makt, frykter tilfeldig utøvelse av myndighet, og ønsker en stat som er underlagt lover, langsiktige regler og prinsipper.
____Det liberale er på samme tid en ugjenkallelig streben etter det gode og vissheten om denne strebenens umulighet.

Ondt menneske, god kjærlighet
Augustin av Hippo (354-430) (Hippo var en storby i det Romerske Imperium, situert i Nord-Afrika, hvor han fra år 396 tjente som biskop) eller St. Augustin (han ble straks etter sin død regnet som helgen) gir oss en begrunnelse for hvorfor vi må supplere den liberale frihetstrang og maktkritikk med en ydmyk og tradisjonsbundet konservatisme:
____Etter syndefallet, med arvesynden – husk å lese dette med de sekulariserte øynene opplysningstiden har gitt oss – er direkte kontakt med det salige eller universelle, med Gud eller utopiene, blitt umulig. Mennesket handler ondt. Når de mer hardbarka liberale sier at vi, overlatt til oss selv, handler til det beste for alle – da ler Augustin. Når andre sier at om vi bare får FN i gang vil det blir fred i verden – da sier Augustin, med et glimt i øyet: good luck.
____I Augustins verden er veien til et godt liv ledet av de gode dyder, særlig gjennom en streben etter den riktig rettede kjærlighet, den som i kraft av sin gudskjærlighet gir omsorg og omtanke for andre. Men de moralsk gode dydene og hvilke handlinger som realiserer den riktige kjærligheten er vanskelige å finne. Fordi mennesket er lite, flyktig og urolig er det til stor hjelp at tradisjonsrike institusjoner, som kirken eller familien, bidrar med veiledning.

Liberalkonservativ tradisjon
Altså omtrent som F. A. Hayek (1899-1992), (u)populært stemplet nyliberalismens far, når han sier at insitusjoner eller tradisjoner, skapt gjennom spontan orden, innehar kunnskap ingen mennesker kan få full innsikt i. Eller som Edmund Burke (1729-1797), gjerne kalt konservatismens far, når han minner om våre forgjengeres visdom, og påpeker at raske brudd med tradisjonen, eller radikale institusjonsomveltninger, forutsetter en evne til å skape historien på ny som ingen mennesker kan ha, men at historien og tradisjonen tvert imot, i kraft av seg selv, må gis autoritet.
____Som Bjørn Thommessen viser i dette nummeret har mye liberal sammfunnstenkning sitt utgangspunkt i Augustin. Som Henrik Syse sier kommer mye av det liberalkonservative menneskesynet fra samme mann.
____Men Augustin var ikke den første. Hvordan mange av hans innflytelsesrike ideer har sine utgangspunkt i tidligere tenkere, blant dem den romerske statsmann og filosof Cicero (106-43), er noe Minerva kommer tilbake til i et senere nummer.

Av Kristian Meisingset

Publisert som leder i seksjonen for politiske tenkere i Minerva #2/07