Inkludering av innvandrere

Aldersgrense på henteekteskap vil fremme integrering.

I innlegget Mot aldersgrensen 22. februar, imøtegår stortingsrepresentant for Høyre Bent Høie, mine konklusjoner i lederen 15. februar, Henteekteskap – frivillig eller ufrivillig. Høie mener det vil være et for radikalt virkemiddel å innføre 21-årsgrense på såkalte henteekteskap.

Høie stiller spørsmålstegn ved hvorvidt en konsekvens av henteekteskap er at integreringsprosesser går tregere. Men Høie begrenser sitt integreringsbegrep til deltakelse på et nasjonalt ekteskapsmarked. Integrasjon handler om langt mer enn dette, det handler om deltakelse i alt fra utdanning og arbeid til frivillig og politisk organisasjonsliv.

La oss se på noen tall: Sysselsatte i prosent i aldersgruppen 16-74 år var i 2005 69,3 prosent. Blant førstegenerasjons innvandrere var tallet 56,6 prosent. Blant innvandrere fra Asia var tallet 49,8 prosent, og blant kvinner derfra 44,5 prosent. Tallene stiger noe til andre generasjon. Mens 30 prosent av Norges befolkning i 2001 hadde høyere utdanning, var tallet blant innvandrere fra Pakistan rett over 10 prosent. Mellom 35 og 40 prosent av kvinner 30-44 år med innvandrerbakgrunn fra Pakistan oppga ingen utdanning eller grunnskole som høyeste fullførte utdanning.

Det er selvfølgelig ingen grunn til å overraskes over at utdannelsesnivået er lavere i Pakistan enn i Norge, men det viktige er at innvandrere i Norge får tilgang til de samme muligheter som nordmenn uten innvandrerbakgrunn. At en reduksjon i henteekteskap som innvandringstype til Norge vil føre til raskere integrering er veldig sannsynlig. Som nevnt i lederen viser tall fra Danmark, etter innførsel av 24-års aldersgrense for henteekteskap, for eksempel at antallet unge innvandrere mellom 20 og 24 år som var i gang med videre utdannelse steg fra 10 til 17 prosent mellom 2001 og 2003.

Videre bruker Bent Høie distinksjonen arrangerte ekteskap og tvangsekteskap. I mitt syn er den sentrale distinksjonen frivillige og ufrivillige inngåelser av ekteskap, fordi problemet med ekteskapene oppstår når de er ufrivillige. Det finnes dessverre lite statistikk som viser hvor stor del av henteekteskapene som er ufrivillige, og dette er i seg selv et problem. Men noen tall, som jeg også pekte på i min første leder, gir et signal. 75 prosent av andregenerasjons ikke-vestlige innvandrere henter sin ektefelle i utlandet, og det er flere enn første generasjon. For det andre viser tall fra ambassaden i Islamabad fra 2004 til midten av 2005, at av 436 pakistanere som søkte om innvandring til Norge etter giftermål med norskpakistaner, var nesten 60 prosent i slekt med ektefellen, mens 68 prosent fortalte at ekteskapet var et produkt av avtaler. Ekteskap med slektninger er sannsynligvis, i større grad enn ekteskap med andre, ufrivillige.

Høie påpeker at av de 330 under 21 år som giftet seg med personer som ikke var bosatt i Norge i 2004, hadde 79 ikke innvandrerbakgrunn, og at en aldersgrense også vil gå ut over dem. Og jeg er helt enig i at det er svært uheldig å gripe inn i deres frihet. Men samtidig er det i dag 80 – 90 000 andregenerasjons innvandrere i alderen 0-19 år i miljøer med kollektivistiske tradisjoner. I 2015 vil dette tallet sannsynligvis være 150 000. Å innføre en aldersgrense på henteekteskap handler om å gi disse ungdommene større mulighet til selv, på frivillig basis, å velge den relasjonen som vil prege store deler av deres liv: Ektefellen.

21-års aldersgrense for henteekteskap fremstår som et fornuftig tiltak. Det vil få opp integrasjonshastigheten, og dermed raskere gi innvandrerungdom tilgang til de samme muligheter som andre nordmenn. Det vil øke utdanningsdeltakelsen blant innvandrere, og det vil bidra til å øke frivilligheten i inngåelse av ekteskap blant innvandrerungdom.

Fredag 2. mars 2007
Publisert av: Kristian Meisingset

http://minerva.as/?vis=artikkel&fid=1171&id=0203200709290426117&t=Inkludering%20av%20innvandrere



Bent Høies innledende motinnlegg:

Mot aldersgrensen

Hjelper 21 års aldersgrense mot tvangsekteskap, og er vi villig til å betale prisen?

Minervas leder 15. februar støtter 21 års aldersgrense for inngåelse av ekteskap med person fra ikke-EØS-området. Jeg er usikker på hva som ligger videre som premiss for denne modellen, men legger til grunn at det også innbærer et samlet tilknytningskrav (at summen av herboende og ektefelles botid i Norge, delt på to, er mer en botid i utlandet) og en frialder på for eksempel 28 år. Regjeringen har også lagt til grunn unntak, som for eksempel for personer som har oppholdt seg i utlandet på grunn av studier (noe som ikke er tilfelle i Danmark).

Minervas leder har overskriften ”Henteekteskap – frivillig eller ufrivillig?” Jeg oppfatter at lederen legger til grunn at henteekteskap er et ekteskap mellom en med innvandrerbakgrunn som bor i Norge og gifter seg med en som ikke bor her, men som er fra samme land. Dette mener Minerva hindrer integrering. Integrasjon kan defineres som deltakelse på viktige samfunnsarenaer, kombinert med opprettholdelse av gruppeidentitet og kulturell særpreg (Hylland-Eriksen 1993). Ved en konkretisering av begrepet må en ta stilling til hvilke arenaer som det forventes deltakelse i. Er et nasjonalt ekteskapsmarked en slik arena? I tilfelle er det mange uten innvandrerbakgrunn som ikke deltar i inkluderingen. For et ekteskap mellom person uten innvandrerbakgrunn og person med innvandrerbakgrunn (som er det vanligste transnasjonale ekteskapet i Norge) trenger verken bety integrasjon eller assimilasjon.

”Frivillig eller ufrivillig” er viktig. Jeg oppfatter at begrunnelsen for 21 års aldersgrense er å forhindre tvangsekteskap. Tvangsekteskap er ufrivillig. Det betyr at Minervas leder, i motsetning til danske myndigheter, skiller mellom arrangerte ekteskap og tvangsekteskap. I Danmark finnes det ikke noen dokumentasjon på at nedgangen i henteekteskap har redusert antallet tvangsekteskap, siden dette ikke er tallfestet verken før eller etter innføring av regelen sommeren 2002 (Schmidt 2006). Så er heller ikke tvangsekteskap begrunnelsen i Danmark. I Danmark ønsket regjeringen å redusere antallet henteekteskap og å redusere innvandringen fra ikke vestlige land. Det har de også lykkes med.

I Norge ble det i 2004 registrert i alt 840 vielser blant bosatte under 21 år. Av disse var det 330 som giftet seg med personer som ikke var bosatt i Norge. 251 av disse hadde innvandrerbakgrunn, mens 79 personer hadde ikke innvandrerbakgrunn (Daugstad 2006). Disse vil bli rammet av regjeringens forslag. Hvor mange som er tvangsekteskap er det helt umulig å si. Men de av disse som gifter seg frivillig er de individene som betaler prisen, for et tiltak ingen vet om virker.

Tvangsekteskap er uholdbart. Årsakene er sammensatte. Forpliktelse til familien, økonomi, kultur og foreldre ser på det som en løsning for barn de mener har blitt ”for norske”. Dette taler for å bruke andre metoder for å motarbeide tvangsekteskap. I Norge har vi lange tradisjoner for å møte sosiale utfordringer med sosiale løsninger. Jeg er redd for at 21 års aldersgrense utsetter disse unge menneskene for enda større problemer. De kan risikere å bli sendt til foreldrenes hjemland, tvangsgiftet der og på grunn av norsk lovverk være forhindret for å komme tilbake før de er 28 år. Med det norske unntaket blir presset for at de skal ta utdannelse i hjemlandet flere år før de gifter også øke.

Jeg mener løsningen ligger i en kombinasjon av aktivt arbeid i de innvandrergruppene dette gjelder for å skape motstand mot ordningen og et tilgjengelig hjelpeapparat for dem som tør å bryte ut.

Sentrum-Høyre regjeringen igangsatte en rekke tiltak som er videreført av den nåværende regjeringen. Les mer om disse her.

Det er alltid skuffende at kompliserte problemer ikke alltid har enkle løsninger. Men forutsetningen for å finne gode løsninger er å først bestemme seg om hva som er problemet.

Litteraturhenvisninger:
Hylland Eriksen, Thomas: Små steder - store spørsmål. Innføring i sosialantropologi
Schmidt, Garbi: Transnational marriages among ethnic minorities in Denmark: Good subjects, good citizens and good lives
Daugstad: SSB-rapport 2006/39 "Grenseløs kjærlighet?".

Torsdag 22. februar 2007
Publisert av: Bent Høie, stortingsrepresentant Høyre

http://minerva.as/?vis=artikkel&fid=1171&id=2202200714061810551&t=Mot%20aldersgrensen