Frihetskampen

- Sekulariseringen er en frukt av kristendommens forkynnelse, mener den omstridte danske presten og politikeren Søren Krarup.

Av Kristian Meisingset

- Det er et menneskes oppgave å ta vare på sitt hjem, sin familie, sitt folk og sitt land.
____Søren Krarup representerer en type politiker som ikke finnes i Norge. At Norge er et lite dynamisk land i forhold til idéutvikling og forskjellige intellektuelle miljøer står for meg klarere og klarere. Og det gjelder ikke bare fraværet av velartikulerte alternativer på den klassiske venstre- eller høyresiden, det gjelder også mangelen på noen som kan basere en nasjonalkonservatisme på et gjennomarbeidet idégrunnlag.
Krarup er inne på det samme når jeg kommenterer at hans like mangler i Norge.
____- Norsk kirkeliv har jeg ikke mye respekt for.
____Jeg må innrømme at jeg synes det er veldig interessant å skulle intervjue Krarup. Han har vært praktiserende prest i 40 år og siden 1984 vært redaktør i det kristne tidsskriftet Tidehverv. I løpet av sin skrivende karriere har han forfattet 26 bøker, mange som tematiserer forholdet mellom religion og samfunn. Norsk kirkeliv er i hans øyne for innsyltet i haugianisme og pietisme, retninger Tidehverv markerer avstand til.
____I 2000 tok Krarups karriere en brå vending. På forespørsel fra nasjonalkonservative Dansk Folkeparti, som ble stiftet i 1995, takket han og hans fetter Jesper Langballe ja til å stille til Folketinget. Ved valget i 2001 fikk partiet 12 prosent og dannet det parlamentariske grunnlaget for Venstre og De Konservatives regjering ledet av Anders Fogh Rasmussen.
____Krarup anser perioden som politiker som sin nasjonale verneplikt. Han kunne ikke lenger bare oppfordre andre til å slåss og selv holde seg utenfor.
____- Jeg føler at man har en forpliktelse som barn i dette land til å ta vare på landets eksistens. Dets identitet kan jeg godt si, for det er til syvende og sist det det handler om.

Ingen himmel på jorden
Søren Krarup leder sin kristne tradisjon tilbake til Søren Kierkegaard og Martin Luther. Det er en luthersk kristendom som er skeptisk til politisering av teologien. Men som samtidig fremhever mennesket som plassert i en sosial kontekst, i motsetning til pietismen som gjør kristendommen til det han kaller en ”følelsessak”. Tradisjonen går også tilbake til Augustin og en klar forståelse av at himmelriket ikke kan nås i det jordiske liv.
____- Kristendommen sier at du er et jordisk menneske. Du er ikke guddommelig, men en historisk skapning. Det betyr at du har en fødsel og en død, og et liv i en historisk sammenheng. Du er dine foreldres og ditt folks barn. Kristendommen sier at du skal gå inn i din dagligdag og være den og din neste tro.
____Fordi menneskets kontekst bestemmes av språk, kultur og historiske tradisjoner vil denne dagligdagen, som er din forpliktelse, ifølge Krarup være nasjonal. Grunnstenen i en politisk tenkning som er konservativ med fokus på nasjonal kultur er åpenbar.
____Samtidig understreker han at hans religiøse fokus ikke betyr at han vil ha et religiøst styre. Augustin kalte det jordiske for Saeculum, og Krarup er en kraftfull forsvarer for et sekulært samfunn som ikke dikteres av religiøse føringer. Dette ga seg blant annet uslag i hans tydelige forsvar for Jyllands-Postens rett til å publisere Muhammed-karikaturer.
____- Kristendommen setter et skille mellom det politiske og det religiøse, mellom det verdslige og det hellige. Jorden er et ufullkomment sted, som aldri kan bli noe paradis. Det leves alltid på syndens betingelser, og derfor skal man ikke tro at man kan frelse verden eller hverandre. Sekulariseringen vi kjenner er en frukt av kristendommens forkynnelse.
____- Hvilken betydning har den kristne arven for dansk kultur?
____- Den er avgjort en viktig del av den danske kulturen. Men danskene selv har vokst opp med det og tar det som selvfølgeligheter.
____Krarup forteller at han i løpet av sine 40 år som prest gang på gang har opplevd at folk tilsynelatende ikke viser krstendommen oppmerksomhet, mens når det virkelig gjelder er det det eneste som betyr noe for dem.
____- Det danske folk er i aller høyeste grad hjemmehørende i den danske kirke, uten at de alltid selv forstår hvor dypt dette i virkeligheten stikker. Men det er kristendommen som er vårt utgangspunkt. Det er den som bestemmer vår kultur og dermed også vår identitet.

Totalitære ideologier
Det kraftige skillet mellom det verdslige og det hellige gjør at Krarup er svært skeptisk til totalitære ideologier som smelter dem sammen til ett og søker å realisere det hellige på jorden. Som totalitære ideologier forstår han blant annet kommunisme og sosialisme, islam, men også en rent frihetsfokusert liberalisme.
____- Ideologiene vil skape et paradis på jorden. De er innstilt på å forvandle jorden til himmelen. Kristendommen sier det motsatte.
____Videre definerer Krarup humanismen som en totalitær ideologi, en ideologi han tillegger mye av den negative utviklingen i Danmar på 1900-tallet.
____- Hva forstår du med humanismen?
____- Meget kort er humanismen troen på mennesket. Kristendommen er troen på Gud. Og det gir en helt forskjellig forståelse av tingene. Det er derfor humanismen til syvende og sist ligger bak moderne totalitarisme, både sosialismen og nazismen, selv om nazismens forståelse av mennesket selvfølgelig er noe spesielt med det rasemessige.
____Problemet med humanismen er at mennesket blir det øverste mål, livets mening.
____- Menneskets frihet blir en høyere og guddommelig rett til å gjøre hva som passer en, aldri forpliktet til noe som helst, tvert imot alltid i selvrealiseringens rolle. Dermed blir noe sånt som å forsvare sitt land latterlig.

Islamkritikken
I Danmark har Krarup vært mest omstridt som følge av hans kritikk av islam.
____- På begynnelsen av 80-tallet ble jeg bekymret over den innvandring som fant sted i Danmark. Den var et brudd på enhver dansk tradisjon. Vi lever i en folkevandringstid, hvor folk fortrinnsvis flytter fra den såkalte tredje verden til rike vesten. Fra muslimske til kristne land. Kulturene er fullstendig forskjellige, så det er en fryktelig trussel mot de vestlige land.
____- Kan du utdype din kritikk av islam?
____- Islam er en totalitær ideologi. Det er et totalitært samfunnssystem, som simpelthen vil ha makten over alt og alle. Derfor er det en voldsom trussel mot vår selvforståelse og grunnforståelse, som nettopp bygger på kristendommens understrkning av frihet og ansvar. Kristendom og islam er fullstendig uforenlige, og de muslimske innvandrerne er rotfestet i en kultur som står i klar motsetning til vår. Kristendommen sier at du skal skille mellom Guds og Keiserens rike. I islam foretas en fullstendig sammensmeltning.
____Naser Khader har markert seg i Danmark som moderat og demokratisk muslim. Han er mannen bak det nystartede partiet Ny Alliance, som raskt har samlet støtte, og stod støtt bak Fogh Rasmussen i karikaturstriden. Ytringsfriheten skulle gjelde.
____- Hva tenker du om Naser Khader?
____- Jeg kjenner ham godt. Han er et hyggelig og vennlig menneske. Men han er også et meget naivt menneske, som lukker øynene for virkeligheten.
____- Hvordan da?
____Krarup trekker på det.
____- Hvis vi nå går ut fra at han mener det godt, så vil jeg si at han er utrolig naiv i den forstand at han tror at den vestlige kultur er forenlig med islam så lenge man bare firer på noen punkter. Han lukker øynene for hvor sammenhengende og totalitær islam er.

Forståelse av frihet
For norske ører er dette uvant. Og det er overraskende at Dansk Folkeparti, hvor Søren Krarup er av av de viktigste ideologene, samarbeider med Venstre og De Konservative i regjering. Venstre betegner seg som et liberalistisk parti, og De Konservative naturlig nok som konservative. Hva har de til felles med nasjonalkonservative Dansk Folkeparti?
____- Hvordan vurderer du liberal politisk filosofi? Som jo ikke har noe utgangspunkt i en gudstro, men likevel er ekstremt tydelig i sin kritikk av det totalitære.
____- Liberalismen som isme vil jeg alltid være motstander av. Ismene, ideologiene, er alltid veien til forfalskning av tilværelsen. Men det liberale kommer jo av ordet libera – frihet. Og det har på mange måter sammenfalt med kristendommen. Det er ikke tilfeldig at et av Luthers hovedskrifter heter Et kristent menneskes frihet.
____Nettopp Luthers tekst tydeliggjør forskjellen til et klassisk liberalt frihetsbegrep.
____- Han går ut fra to setninger: ”En kristen er på alle måter en fri mann og ingen underordnet.” Og: ”En kristen er på alle måter en ufri mann og er alle underordnet.” Mennesket er fritt fra alle frelsere og hellige herrer, men det er ufritt fordi det er satt til å tjene sin neste. Friheten er under ansvar. Så det er mange forbindelser til en liberal forståelse.
____I vestlig kultur har derimot liberalismens frihet gått for langt.
____- Vi er mer eller mindre prisgitt en markedsbetingelse. Profitten er blitt den høyeste instans. Og det er klart at et samfunn som blir fullstendig innholdsløst, slik at historien, kulturen og tradisjonen forsvinner til fordel for et allminnelig velferdsrace, blir et totalt åndløst og forflatet samfunn som ikke har noen motstandskraft mot en demoni som islam er.
____Krarup mener også at friheten forutsetter et ansvar.
____- Hvis ikke menneskene er satt under ansvar av en absolutt fordring blir talen om frihet bare en annen form for tomhet.
____- Hva er en absolutt fordring?
____- Kristendommens fordring er at: ”Du skal elske din Gud og din neste som deg selv.”

Kulturradikalismen og kulturkampen
Ved siden av den kristne tradisjonen mener Krarup at den viktigste kulturelle tendensen i Danmark startet med kritikeren og litteraturforskeren Georg Brandes i 1871, hvis hovedverk i fire bind, Hovedstrømninger i det 19. Aarhundredes Litteratur, har fått æren av å representere det moderne gjennombrudd i dansk litteratur.
____- I 1900-tallet var Danmark tyrannisert av kulturradikalismen. En bestemt form for totalitær humanisme, slik jeg beskrev den tidligere, som startet med Brandes. Dagbladet Politiken har vært sentral i videreføringen av dette, de har etter min mening spilt en stor og katastrofal rolle i dansk offentlig liv.
____Innenfor politikken er det ifølge Krarup De Radikale som representerer kulturradikalismen.
____- Den politiske situasjonen utspilte seg slik at De Radikale ble tungen på vektskålen og faktisk kom til å regjere landet i nesten 100 år. Det som skjer i valget i 2001 er at De Radikale for første gang på 100 år blir satt utenfor innflytelse.
____Han mener det skyldes Dansk Folkeparti.
____- Og det er etter min mening det egentlige formålet med vår eksistens. At vi har satt De Radikale utenfor innflytelse.
____Selv forfattet Krarup boken Systemskiftet i 2001, etter at den nye regjeringen med Fogh Rasmussen i spissen og Dansk Folkeparti som støtteparti hadde vunnet.
____- Den allminnelige befolkning gjorde simpelthen opprør mot politikken.
____- Hva er denne kulturkampen som det snakkes så mye om?
____- Kulturkampen er nettopp oppgjøret med kulturradikalismen. Statsminister Anders Fogh Rasmussen holdt 1. januar 2002 en nyttårstale hvor han gjorde opp med det han kalte smaksdommere. Folk i råd og nevn som vil bestemme for den alminnelige befolkningen hva den måtte tro og tenke. I 2001 gjorde denne befolkningen opprør mot den politiske korrekthet. Kulturkampen inneholder et krav om respekt for det allminnelige mennesket.
____Opprøret, eller frigjøringskampen, var blant annet rettet mot innvandringen.
____- Den danske befolkning opplevde simpelthen på sin daglige kropp og dag at de ble fremmede i deres egne byer. Fremmede i deres egne gater. Fremmede i deres egne oppganger.

Grenser for politikk
Vi må tilbake til polikken. Hva er det som binder et flertallsstyre med liberalister, konservative og nasjonalkonservative sammen? Debatten i Danmark går for tiden høyt om økninger i offentlige utgifter, velferdsstat og skattelettelser. Hva mener Krarup?
____- Du, jeg har vært meget kritisk overfor velferdsstaten. Et behandlersamfunn med såkalte eksperter som psykologer, pedagoger og andre, som forteller allminnelige mennesker hvordan de skal leve, er i min mening et djevelsk samfunn. Et demonisk samfunn som opphever familiens og det enkelte menneskets frihet.
____Men etter at Krarup ble politiker har han blitt vennligere innstilt.
____- I et velferdssamfunn hjelper man de svake, sånn som man gjør i en ordentlig familie. De som kan klare seg hjelper de som ikke kan. Og det synes jeg er meget hederlig.
____- Er du skeptisk til staten og det offentlige som aktør?
____- Staten er nødvendig, fordi det skal være en makt og myndighet til å hevde loven. Men hvis staten blir total, det vil si totalitær, så er den jo djevelsk. Den nåværende regjering er fullstendig klar over at den ikke skal tro at den skal frelse borgerne.
____- Men før 2001?
____- Altså, sosialismen er totalitær. Og kulturradikalismen og sosialdemokratismen, nettopp ismene, var trusler mot menneskets frihet. Helt avgjort.
____- Vil det innebære innstramninger i dagens danske velferdsstat å nå målene?
____- Jeg tror ikke det er tvil om at det i et lengre perspektiv er uholdbart at vi har så høy skatt som vi har. Skattelettelser vil gi enkeltmennesker og familier mer råderum.
____- Så da blir det skattelettelser etter neste valg i 2009?
____- Det tør jeg ikke love. Men jeg vil da håpe det. Nå som Danmark blir gjeldsfritt er det rimelig at det kommer, og jeg vil også tro at det kommer.


Publisert Minerva 03/07.

Kortversjon publisert 23. aug 07:
http://www.minerva.as/?vis=artikkel&fid=1756&id=2308200712114331801