Ta betalt for biblioteket

Hvis biblioteket skal opprettholde sin dannelsesfunksjon i en digital verden, må det koste penger å bruke det.

Forestill dere at alle bøker som noensinne er gitt ut, blir tilgjengelige via tjenester som minner om det Napster i sin tid og Spotify i vår tid gjør med musikk. Alt gratis, alt tilgjengelig.

 

Fremtiden er nærmere enn man tror. Folk snakker om når ”the ipod effect” skal slå til i litteraturen. Allerede er mye litteratur tilgjengelig digitalt, og enda mer via piratsider som Pirate Bay. Norsk Bokhandlerforening mener i Digitaliseringsrapport 2008 at vendepunktet i Norge vil komme om 2-5 år. De store forlagene melder at de skal komme med heldigitale e-bok-tilbud i løpet av inneværende år.

 

Det store spørsmålet er selvfølgelig hvordan forlagene skal tjene penger i fremtiden. Bokhandlerforeningen foreslår at de digitale prisene ved lansering skal være lavere enn ny bøker, men høyere enn pocketutgaven. Til sammenligning har spredning av musikk tvunget frem store priskutt. Album koster 10 dollar på iTunes, 60 kroner på Aspiro, Telenor og Platekompaniets nylig lanserte nettbutikk og er gratis tilgjengelig via reklamefinansierte Spotify. Om dette vil snu den voldsomme, illegale delingen er helt i det blå.

Det er vanskelig å spå hvordan ulovlig spredning vil påvirke boksalg. Men jeg har en følelse av at digitale bøker til 250 kr ikke akkurat vil utkonkurrere (illegalt) gratistilbud. Bøker på Amazons Kindle koster 10 dollar. På norske Digitalbok.no ligger prisene gjerne rundt hundrelappen, men tilbudet er langt fra godt nok til å konkurrere med gratis. Kanskje kan faktisk engelske bøker via Amazon (alle kan engelsk) utkonkurrere norske forlags litteratur?

 

Men den største utfordringen er hva vi skal gjøre med den muligens største konkurrenten forlagene kan få i tilbud av digital litteratur: Bibliotekene. Hvis bibliotekene i fremtiden tilbyr gratis litteratur i digital form, vil dette i litteraturens verden kunne bli den brukervennlige, proffe ”Napster”-aktøren som utkonkurrerer forlagene. Hvorfor betale noe som helst for en bok – i papir eller pdf – hvis jeg kan laste den ned gratis fra NBdigital? Det er faktisk i forlagenes interesse at bibliotekene ikke gjør litteraturen digitalt tilgjengelig.

 

Problemene gjør at digitalisert innhold ikke er skikkelig tilgjengelig via bibliotekene. Via prosjektetbokhylla.no, som snart skal gjøre all litteratur fra 1790-, 1890- og 1990-årene tilgjengelig, vil det ikke være mulig å laste ned bøkene, og de vil kun være tilgjengelige fra norske IP-adresser. Bibliotetsentralens prosjekt BS Weblån vil låne ut filer som selvdestruerer etter en stund.Bibliotekmeldingen, som kom 17. april, er forsåvidt visjonær, men dessverre passiv og lite konkret, den refererer bare til forsøksordningene som for tiden pågår. I Danmark er bøker publisert før 1900 tilgjengelige som e-bøker, men her må den første kjøper betale et gebyr som skal finansiere digitaliseringskostnaden.

 

Kan slike tungvinte løsninger konkurrere mot en digital forlagsindustri hvor litteratur etter hvert – hvis utviklingen går som med musikken – blir tilgjengelig, billig og bygget ut med gode informasjonstjenester rundt? Det blir for eksempel vanskelig å gjøre notater og kommentarer på en tekst som du kun har tilgang til på en nettside eller som selvdestruerer om fire dager. Kanskje vil heller forlagene utkonkurrere bibliotekene, og kanskje er det like greit?

 

Men bibliotekene er hyppig forsvart både på høyre- og venstresiden. Det er ingen tvil om at de har en helt unik verdi i vår forståelse av kulturell dannelse. De er døråpnere til en bedre og mer opplyst deltakelse i samfunnet. Skolebibliotekene – som gir elever og ungdom mulighet til å bade i gratis og lett tilgjengelig litteratur – regnes som en sentral forutsetning for vellykket oppdragelse.

 

Videre har bibliotekene en unik arkiv- og tilgjengeliggjøringsrolle. Hvis jeg skal skrive en artikkel om Hanne Ørstavik, kan jeg gå på biblioteket og låne alle bøkene hennes samt relevant forskningslitteratur. Burde ikke dette også være tilgjengelig digitalt? Ville det ikke være et stort fremskritt og en styrking av tanken om demokratisk og åpen tilgang til informasjon og kulturarv, om alle fikk lett tilgang til dette? Om vi alle kunne sitte med våre ny Kindle DX-er og surfe gjennom bøker, forskningslitteratur og avisoppslag?

 

Spørsmålet er hvordan dette kan kombineres. Hvordan gjøre den litterære kulturarven digitalt tilgjengelig på en brukervennlig måte, uten å ødelegge forlagenes forretningsmodell?

 

Løsningen jeg heller mot i dag er å innføre brukerbetaling på biblioteket. Hvis vi betaler for bøkene vi låner, kan også forlagene tjene penger. Koster det et visst antall hundre kroner i måneden for ubegrenset nedlasting, kan filene bli gjort virkelig tilgjengelig uten å undergrave forlagenes forretningsmodell.

 

Kanskje kan brukerbetaling være et frivillig alternativ til gratis tilgang til bøkene på nett eller lån av selvdestruerende filer, og kanskje kan man for eksempel ha rabattordninger slik at barn og elever får lettere tilgang til røverhistorier på iPhonen sin. Etter at boken har vært ”ute” noen år, kan sikkert prisene forhandles nedover fordi forlagenes forventning til inntekt synker.

 

Konsekvensen er selvfølgelig at grensen mellom bibliotek og privat nettbutikk gradvis viskes ut, og de vil stå i et åpent konkurranseforhold til hverandre (slik butikker og bibliotekfilialer forsåvidt allerede gjør i dag). Men det offentlige biblioteket har et spesielt ansvar knyttet til formidling av vår kulturarv, som legitimerer fortsatt offentlig engasjement.

 

På sikt vil dette utradere behovet for fysiske bibliotekfilialer. Gode nettsider, samordnete søketjenester og telefontjenester vil gjøre litteraturen og informasjonen mer tilgjengelig og tjenesten billigere å drifte. Bibliotekene kan få mulighet til å satse der de er best, på kunnskap og veiledning. Så kan man jo diskutere problemet ved å innføre en grunnterskel av betaling for tilgang til vår nasjons kulturarv.

Kristian Meisingset (f. 1981) er kulturredaktør i Minerva.

Publisert som leder på www.minerva.as 22. mai 2009: http://www.minerva.as/?vis=artikkel&fid=3021&id=2205200903255912823&magasin=ja