Monday, December 14, 2009

– Vi skal ikke bare tilpasse politikken etter velgerne

INTERVU: Ove Vanebo, leder av FpU, tror mange velgere vil støtte en klar reduksjon av staten. Ulf Leirstein i Frp er uenig: – Vi lever i et sosialdemokratisk samfunn, med sosialdemokratiske barnehager, skoler og arbeidsliv. Politikken er sosialdemokratisk, det gjelder til og med Høyre! Foreslår vi massive kutt, får vi to prosent av stemmene.

– Hvis vi har et valg mellom velferdsytelser og skattelette, må vi i mye større grad prioritere skattelette, sier Ove Vanebo, leder for Fremskrittspartiets Ungdom.

I etterkant av høstens budsjettbehandlinger har Minerva tidligere intervjuet Høyres Jan Tore Sanner og leder for Unge Høyre, Henrik Asheim: ”– Høyre tar ikke debatten”. Sanner ønsker å etablere Høyre som et bredt sentrum-høyreparti, mens Asheim vil ha en skarpere høyreprofil. Vi finner den samme spenningen i Fremskrittspartiet.

”17 milliarder i skatteletter kan høres lite ut, men det er milevidt foran neste konkurrent.” Ulf Leirstein.

– Dere foreslo skatteletter i statsbudsjettet på 17 milliarder. I fjor foreslo dere 28 milliarder. Ser vi at Fremskrittspartiet gradvis trekker seg tilbake fra ideen om en mindre stat?

Ove Vanebo vil bli tøffere på kuttene.

Ove Vanebo vil bli tøffere på kuttene.

– Nei, svarer Ulf Leirstein, finanspolitisk talsmann i Fremskrittspartiet. – 17 milliarder kan høres lite ut, men det er milevidt foran neste konkurrent. Ønsket om å tilbakeføre makt til innbyggerne gjennom å kutte skatter ligger fast, men vi må ta det gradvis. Vi får alltid kjeft for skattekuttene, og vi pleier å foreslå mellom 20 og 30 milliarder. Selvfølgelig vil vi ikke stoppe med det, men gjerne kutte 70 milliarder på fire år. Dessuten tror vi på dynamiske effekter. Om vi kutter 17 milliarder i skatt får vi ikke 17 milliarder mindre inntekter, selv om det er Finansdepartementets oppfatning.

Skattekutt heller enn velferd
– Vanebo, du skrøt av Frps kutt, men sa samtidig at partiet kunne kuttet enda mer i offentlige utgifter. Er du fornøyd?

– Jeg er fornøyd, med visse forbehold. Det er en grunn til at jeg er med i Frp, de har de beste forslagene til statsbudsjett. Men vi må bli tøffere på kuttene. Nå tar vi byråkrati, men vi må også ta en del velferdsytelser. Det er en del velferdsordninger vi på sikt bør redusere kraftig eller fjerne.

”Vi må huske hva som var hovedformålet – Anders Langes parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep.” Ove Vanebo.

For Vanebo er skatte- og avgiftsletter viktigere enn full sykelønn, barnehagepriser og trygdeutbetalinger.

– Vi må huske hva som var hovedformålet – Anders Langes parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep. Når valget står mellom velferd og skattekutt, må vi prioritere skattekutt. Da må vi si rett ut: Noen må betale mer, få færre offentlige ytelser, men samtidig beholde mer av egen inntekt.

– Tar Frp dette valget skikkelig i dag?

– De kutter mest av samtlige partier. Det er viktig. Men de burde ikke fredet sykelønnsordningen. De foreslo mindre tiltak, men jeg er for generelle kutt og karensdager. Vi er nok enige om veien, men vi bør gå raskere frem.

Frp mangler grunnleggende diskusjon
Ulf Leirstein understreker at han på sikt vil være med på å diskutere Vanebos ideer.

– Landsmøtet ønsker ikke karensdager eller innstramminger i sykelønnen, og det må de avgjøre. Men på sikt vil vi lage et samfunn med noen av Europas laveste skatter, slik at folk får beholde mye av inntekten sin selv. Og når man da tar inn så lite, kan folk også betale mye mer selv. Først da blir mennesket fritt. Ikke med 17 milliarder på ett år, men over tid. Og da blir det interessant å ta debatten FpU legger opp til.

”Det er ikke flertall verken i Frp eller i Norge for å angripe velferdsordningene. Så vi må tenke motsatt. Premiering for å være frisk. Gulrot fremfor pisk. For i det hele tatt å kunne få flertall.” Ulf Leirstein.

– Jeg kjøper den langt på vei, svarer Vanebo. – Men mye av velferdsytelsene er et problem i seg selv, og bør ikke bare være en diskusjon om hvorvidt vi har råd eller ei. De stimulerer til at folk ikke tar ansvar selv. Og skal vi gjøre noe med dette, må vi tåle at folk blir sinte. Skal vi få 30 prosent av stemmene, kan 70 prosent godt være forbanna.

– Tar Frp i for liten grad et oppgjør med velferdsstaten?

– De oppfyller sin funksjon som politisk parti med 4-årsplaner. Men det blir for ofte en diskusjon om tall og småting, og sjelden en grunnleggende diskusjon om hva staten skal drive med. I den grad staten skal ha et helsevesen må vi definere hva staten skal dekke, og hvor folk må ha tilleggsforsikringer. Store deler av middelklassen betaler mye inn og får mye ut, kanskje er mer behovsprøving nødvendig.

Ulf Leirstein tror ikke trygdeytelsene skal ned.

Ulf Leirstein tror ikke trygdeytelsene skal ned.

Kutt uten smerte
– I stedet for å kutte velferden, må vi gjøre det lukrativt å jobbe, svarer Leirstein. – Jeg tror de fleste vil jobbe, men da må det lønne seg å jobbe. Og det gjør det ikke alltid i vårt sosialdemokratiske land.

– Hvilke grep vil dere gjøre for at det skal lønne seg å jobbe?

– Skatteletter. Og gi skatteletter til arbeidsinntekt, ikke til trygdeinntekter, slik at det etter hvert lønner seg mer og mer å jobbe.

– Noen vil mene at arbeidsdeltakelse henger sammen med størrelsen på trygdeutbetalingene?

– Jeg tror ikke trygdeytelsene skal ned. Det er mange på trygd som ikke kan noe for det, og jeg har ingen tro på å straffe dem, selv om både oppfølgingssystemet og kontrollen kan bli bedre. Men hvis man først har god grunn til å være trygdet, bør det være en levelig situasjon.

– Fremskrittspartiet kutter 7,6 milliarder i sykelønn og uføretrygd i alternativt statsbudsjett. Blant annet Minervas samfunnsredaktør Torbjørn Røe Isaksen, som også er Høyres sosialpolitiske talsmann, kritiserer dere for å mangle konkrete tiltak, og samtidig freder dere sykelønnen?

– Jo, det er mange tiltak. Vi foreslår skatteletter som vil gjøre det mer lønnsomt å jobbe. Vi øker behandlingsplassene i det private med 50.000, mange som nå venter i kø, kan komme tilbake i jobb. Og vi har lagt inn støtte til ansettelse av 90.000 funksjonshemmede, et tilskudd til arbeidsgivere som legger til rette for at de kan jobbe. Videre fjerner vi den kommunale biten i NAV og samler alt i staten, slik at det blir en mer helhetlig strategi og den ene aktøren ikke kan legge kostnaden over på den andre aktøren for å holde egne utgifter nede.

– Dere angrep Høyre for å være ufølsomme, de foreslo bare 400 millioner i kutt. Mener dere at ytelsene kan reduseres med 7,6 milliarder uten at noen vil føle ubehag?

– Ja.

”Det handler også om å ta en oppdragende funksjon. Vi skal ikke bare tilpasse politikken etter velgerne, men tilpasse velgerne til politikken.” Ove Vanebo.

Sosialdemokratiske velgere?
– Tiltakene er gode, men det trengs hardere lut, mener Ove Vanebo, han tror ikke det er nok å vifte med gulrøtter.

– Det er ikke flertall verken i Frp eller i Norge for å angripe velferdsordningene, svarer Leirstein. – Så vi må tenke motsatt. Premiering for å være frisk. Gulrot fremfor pisk. Vi lever i et sosialdemokratisk samfunn, med sosialdemokratiske barnehager, skoler og arbeidsliv. Politikken er sosialdemokratisk, det gjelder til og med Høyre! Foreslår vi massive kutt, får vi to prosent av stemmene. Men det kan godt hende at jeg mente det samme da jeg var Fpu-formann for 14 år siden.

– Jeg håper jeg mener det samme om 14 år, ler Vanebo. – Men dette handler også om troverdighet. Vi skal være pionerer. En rekke tiltak som vi vil foreslå i fremtiden, vil skape ubehag. Jeg tror ikke det vil svekke stemmegrunnlaget, det viser heller at vi tar ansvar. Det har partiet alltid gjort. Alle velgere er ikke sosialdemokrater. Tar vi en lederrolle til det beste for landet, vil vi ikke tape på det.

– Flytter Fremskrittspartiet seg mot sentrum, Leirstein?

– Jeg opplever det ikke slik. Vi tar innover oss at uansett land i den vestlige verden, uansett regjering, kutter man velferd, så stopper alt opp. Man lager ikke et liberalistisk samfunn på 3-4 år. Og jeg tror på å kutte velferdsordninger på sikt, når folk er friere og kan betale mer selv.

– Kutt i velferd kan belønnes av velgerne, svarer Vanebo og viser til Thatcher. – Det handler også om å ta en oppdragende funksjon. Å gjøre noe fordi det er prinsipielt riktig og stole på at velgere kan overtales. Vi skal ikke bare tilpasse politikken etter velgerne, men tilpasse velgerne til politikken.

  • Kristian Meisingset (f. 1981) er kulturredaktør i Minerva og norsklærer på Sonans Privatgymnas.

Publisert på Minerva.as 14. desember 2009: http://www.minerva.as/?p=8765