Friday, February 13, 2009

Frihet i teknologisamfunnet

INTERVJU. Ny kommunikasjonsteknologi skaper ny samhandling men ikke nødvendigvis mer frihet, hevder samfunnsforsker Bernard Enjolras. En moralsk dannelse basert på rasjonalitet og individuell frihet betyr enda mer enn før.

Mytene skal ha det til at vi lever i overgangen til et nytt samfunn. At teknologiske, økonomiske og sosiale endringer, migrasjon og globalisering endrer verden ugjenkallelig: Obama vant valget på nett, og ungdommen har vennene sine i World of Warcraft heller enn i den virkelige verden. Vi ser en ny virkelighet hvor virtuelle relasjoner erstatter fysiske relasjoner, nasjonale fellesskap oppløses til fordel for de globale og alle kan produsere alt med billig teknologi og gratis software. Men stemmer egentlig mytene?

22. oktober 2008 åpnet Virtuelt senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Senteret er etablert for en treårsperiode, målsetningen er å øke kunnskapen om hva som i dag skjer med sivilsamfunnet og den frivillige sektoren. Til lanseringen kom Bernard Enjolras’ rapport Nettverksamfunn og frivillig organisering, hvor han oppsummerer forskningen på feltet og peker ut videre problemstillinger. Enjolras holder to doktorgrader i samfunnsøkonomi og sosiologi fra Paris, USA og Canada, og er leder for det nye senteret. Minerva samtaler med Enjolras for å utfordre ham på hva endringene består i.

Nye måter å samhandle
– Du skriver i rapporten om dette nye samfunnet, nettverkssamfunnet. Hva er det som har skjedd?

– Nettverk er kontakt mellom individer som indirekte har kontakt med andre igjen. Selvfølgelig er ikke dette nytt. Nettverk er like gammelt som verden, selv i biologien preger nettverk som organisasjonsform alle former for liv. Det som er nytt er fremveksten av informasjonsteknologi, og at denne fjerner en del begrenisnger. Teknologien gir i dag langt større styrke til nettverk som måte å organisere noe på.

– Teknologien gis æren for å ha forandret samfunnet. Men det er bare 15 år siden internett ble offentlig tilgjengelig i Norge. Hvordan har dette forandret oss?

– Flere og flere relasjoner vedlikeholdes eller utvikles virtuelt gjennom nettverk. Noen tenker at dette ikke er like virkelige relasjoner som face-to-face-relasjoner, og dermed negativt. Men alle undersøkelser viser at disse supplerer hverandre. Det har åpnet seg flere måter å samhandle på. Slik kan man opprettholde relasjoner til andre mennesker.

– Så det er nye måter å opprettholde tradisjonelle samhandlingsformer. Men hvis dette skal være en dramatisk utvikling; er det oppstått noen kvalitativt nye fenomener?

– Ja, dette har gitt mulighet for nye typer samarbeid. Se for eksempel på open source eller Wikipedia. Folk samarbeider virtuelt for å lage noe. Det foregår en kraftig koordingering av menneskers innsats gjennom nettet.

Det mangfoldige individet
– Selv om dette utvilsomt er store, nye ting, er det likevel fenomener som er forholdsvis lite viktige i et menneskes liv. De nære relasjonene, det som betyr mye for utvikling av identitet, finnes ikke de fremdeles i det fysiske, lokale?

– For dem som engasjerer seg er det tydelig at det betyr noe for dem. Man kan dyrke alle mulige interesser. Det er kanskje vanskelig å finne folk med samme interesser i nærområdet, nå kan man finne dem på andre siden av kloden.

– Gjør folk virkelig dette i større grad nå?

– Det er vanskelig å måle omfanget av det, og det er mange områder som utvikler seg på denne måten. Jeg er interessert i gratis matematisk software. Det finnes overraskende mange tilbud som folk har laget helt frivillig, og det er mulig å være med i diskusjonfora for å bidra med løsninger, programmering eller få hjelp. Folk som har helseproblemer kan komme i kontakt med folk med samme utfordringer. Alt dette er nok mye lettere i dag. Men hvor mye foregår det? Jeg tror ikke det finnes noen undersøkelse på det i Norge. I USA bruker tenåringer mer tid på nye enn gamle medier, samme tendens finnes nok her.

– Hvordan berører disse endringene oss på et mer grunnleggende nivå, hva betyr det i forhold til identitetsdannelse?

– Et viktig trekk ved vårt samfunn er at mennesker ikke har en enkel, men svært kompleks og mangfoldig identitet. Vi opererer med ulike identiteter i ulike sammenhenger, og disse nye fellesskapene kan bidra til å utvikle sider ved identiteten.

Svekkes det sosiale limet?
– Nå sier du at deler av individets identitetsdannelse nå foregår i virtuelle, globale fellesskap gjennom informasjonsteknologi. Er det ikke naivt å tro at ikke de lokale, fysiske fellesskapene er det definitivt viktigste her – slik for eksempel kommunitarister vil kunne mene?

– Et viktig poeng med en slik tankegang er at språk og kultur er viktig. Som norsk er det å være norsk en del av deg du ikke kan rømme fra. Men feilen med en slik tilnærming er å tenke at individet er helt definert ut fra å være norsk eller noe annet... Jeg tror at folk i dag er mer sammensatte og mangfoldige. Man kan være norsk og drive med snowboard, som har en global symbolikk, språk og kultur. Kommunikasjonssamfunnet gjør det mulig å diversifisere enda mer i forhold til ulike sider av seg selv.

– Er dette en positiv utvikling? Robert Putnam mener å vise at det sivile engasjementet går ned og at det sosiale limet som holder samfunnet sammen svekkes i hvert fall i USA.

– Jeg tror ikke måten Putnam måler sosial kapital på tar hensyn til den nye teknologien og hvordan folk bruker den til å opprettholde sosial kontakt og nettverk.

– Svekkes ikke det sosiale limet?

– Jeg tror ikke det. Putnam måler det sosiale limet i USA på 60-tallet og sammenligner med 2000-tallet. Men da må man ta hensyn til strukturendringer. Folk lever ikke på samme måte i mindre, lokale communities. Det har oppstått nye måter å være sosial på.

Ny type styring
– Hvis vi kobler dette til organisasjoner og styring, hva betyr utviklingen?

– Det er vanskelig å vite, men det oppstår nye muligheter for organisering. Den såkalte Wikiorganisastion som en måte å samhandle på. Det gir nye muligheter for desentralisert, frivillig, ikke-markedsbasert samhandling.

– Men er dette egentlig noe nytt?

– Det nye er at informasjon blir viktigere og viktigere. Og når det gjelder informasjon er det produksjonen, ikke formidlingen eller reproduksjonen, som koster noe. Dette er omvendt av andre produkter. Videre krevde produksjonen av informasjonen før mye kapital. I dag kan man lage film, musikk eller skrive bok på sin egen PC. Dermed er mulgheten til å lage et informasjonsgode desentralisert. For platebransjen eller forlagene har dette enorm betydning. Det siste er at det har oppstått nye finansieringsmetoder. Mange kommersielle nettsider finansieres ikke av brukerne, men av reklame. Dette snur opp ned på den økonomiske verdikjeden, og sentrale informasjons- og kulturinstitusjoner vil bli sterkt utfordret. For eksempel er jeg redaktør for det internasjonale tidsskriftet Voluntas, som selger tre ganger mer på nett enn på papir. Jeg tror bøkene vil oppleve det samme i løpet av de neste fem årene.

– Skapet dette nye muligheter for sivilsamfunnet?

– Ja. Men det finnes også begrensninger. På nett kan man si hva som helst – men hvem leser det? På nett finnes det kanskje 30.000 milliarder linker, bare noen få av dem er synlige. At alle kan delta er en demokratisering. Men kontrollerer hvilke linker som vises frem, slik Google gjør, har man mye makt. Og tjener mye penger. Samtidig er det nødvendig å ha redaktører for å sile informasjonen. Likevel vil jeg tro at mange flere har mulighet til å uttrykke seg nå enn før. Og det innebærer en utvidelse av det offentlige rom.

– Hvilke utslag gir dette for organisasjoner? I rapporten din står det at politisk deltakelse er mer nettverksbasert enn hierarkisk?

– Vi har undersøkt idrettsdemokratiet. Der ser vi at lokal deltakelse i formelle fora er svært lav. Få kommer på årsmøter eller lignende. Men spør vi folk om idrettslaget er demokratisk, svarer de ja. Poenget er at de kommuniserer hele tiden. De følger med og sender mail. Slik kobles de formelle strukturene og nettverkene fra hverandre. Kanskje vil denne modellen også prege andre arenar. Og det kan være problematisk – for hvem har egentlig makten da?

Betydningen av dannelse
– Er det slik at makten, som tidligere var nærmere og synligere, nå blir fjernere, mer subtil, og dermed vanskeligere å avsløre og påvirke?

– Ulike aktører har alltid hatt definisjonsmakt. Men i en massekultur gir det enda større effekt. For eksempel opplever jeg at jeg velger fritt, men er likevel veldig påvirket av trender.

– Kan man likevel si at mennesker har blitt friere?

– Spørsmålet er: Hva er frihet? For meg er det å kunne leve et autonomt liv, å kunne gjøre selvstendig valg. Og dette har mer med dannelse å gjøre enn noe annet. Risikoen er at vi får en overflatisk verden hvor man mister verdier og identitetselementer.

– Skjer det en moralsk oppløsning og fragmentering i dag?

– Det skjer utvilsomt en mangfoldiggjøring og differensiering. Inntrykket kan bli at det blir så mangfoldig at det mister alt mønster. Men jeg tror ikke at mønstrene forsvinner. Strukturene finnes, samfunnet er ikke oppløst. Men samtidig ser vi en relativisme i forhold til verdier som kan gjøre at man mister fokus. I offentligheten går det så mange diskurser parallelt at for å vite hva man skal velge er det nødvendig med en forankring, en dannelse, noe å stå fast i. Beveges man bare av strømmene er man ikke fri.

– Hva handler en slik dannelse i det moderne samfunnet om?

– Jeg har noen preferanser, selv om jeg tviler på at det er trenden i dag. Vi har arvet noen verdier fra opplysningstiden vi må holde fast på. Det er noe som skiller vestlig kultur fra annen kultur. For det første er den basert på fornuft. Kriteriet for å skille mellom rett og galt er fornuft, ikke tradisjoner eller religion. For det andre er den basert på individuell frihet. Disse to verdiene er avgjørende, fordi det betyr at vår kultur er selvbekreftende. Det er ikke noe utenfor rasjonalitet og frihet som definerer hva som er riktig og galt. Kjernen i vår kulture er under konstant selvkritikk. I andre kulturer er det noe utenfor som definerer verdiene. På individuelt nivå er frihet å være i stand til å gjøre valg ut fra en fri og rasjonell undersøkelse av spørsmål.

– Hvilken betydning har utviklingen av samfunnet, nettverkssamfunnet, for dette?

– Det er vanskelig å svare på ut fra empiri. Men i en prosess hvor man bygger opp selvstendighet og refleksive egenskaper er omgivelsene avgjørende. I dag er tilbudet veldig stort, man kan bli forbruker av mye rart, og blant dem mange bra ting. Som den tyske sosiologen Ulrich Beck poengterer er det i dag ikke bare en frihet til å velge, men et krav om å velge. Dermed settes det enda større krav i forhold til kompetanse til å velge. Dette er positivt, fordi du sikkert i større grad er frigjort fra sosialt press og normer, samtidig kan det bli altfor mye. Hvis du mangler de moralske egenskapene eller den rent tekniske kompetansen som trengs for å håndtere kommunikasjonssamfunnet, vil du fort føle deg ufri.

Kristian Meisingset er kulturredaktør i Minerva. Han har mastergrad i Allmenn litteraturvitenskap fra Universitetet i Oslo og er norsklærer på Sonans Privatgymnas.



Publisert på http://www.minerva.as/ 7. januar 2009: http://www.minerva.as/?vis=artikkel&fid=3018&id=0701200909410350&magasin=ja

No comments: