Skoleledere må stilles til ansvar

Skolens ledere må gis frihet til å styre sine skoler, men samtidig må det være deres ansvar å få til forbedringer.

Norsk skole gjør det dårlig. Blant annet PISA-undersøkelsen 2006 viser at Norge scorer dårlig, og godt under OECD-gjennomsnittet, i både naturfag, lesing og matematikk. Dette er ikke nytt, men at resultatene har blitt dårligere de siste årene gjør saken verre.

I en kommentar til dette sier utdanningsminister Bård Vegard Solhjell (SV) at resultatene er nedslående, og i en kommentar som høres ut som et ekko av hans avgåtte regjeringskollega Djupedal, som innførte ”hvilkeskjæret” i høyere utdanning og forskning, vil Solhjell ha reformpause. Det er vel og bra at skolen ikke reformeres hele tiden, men samtidig er resultatene så dårlige at noe definitivt må gjøres.

I min deltidsjobb som lærer på Strømmen videregående skole mener jeg å ha observert et par viktige elementer. For det første er det viktig å ha en rektor som har frihet til å gjennomføre endringer og som står ansvarlig for resultatene. Strømmen er langt fremme i arbeid med svake elever, og når det gjelder å hindre frafall og holde elever inne i skolen jobbes det bevisst mot klart definerte mål. At resultatene fra arbeidet er offentlige og av interesse for andre forplikter ledelsen ytterligere. Disse to elementene, ledelse og åpenhet, må være grunnstenene i organiseringen av skolen.

For det første må rektorens stilling styrkes. På Strømmen hører jeg noen ganger at gode ideer ikke lar seg realisere fordi læreplanen, opplæringsloven eller fylkesadministrasjonen ikke tillater det. Det er ikke nødvendig å detaljstyre. Åpne skoler og fritt valg av studiested for elevene vil oppmuntre skoler til å forvalte sin frihet godt.

Rektorens ansvar må tydeliggjøres, ved at det settes klare, lokale mål for fremgang innenfor sentrale områder som lesing, matematikk og naturfag. Dette vil sikre rektor gode argumenter når hun vil gjennomføre endringer på skolen, og det vil gi selv dårlige skoler fornyet selvtillit og boost når de oppnår resultatene.

Til gjengjeld må rektorens stilling bli tydeligere knyttet opp til at resultatene oppnås. Det er en utilgivelig bjørnetjeneste mot elever når skolene ikke makter å gi dem tilfredsstillende grunnleggende ferdigheter. Derfor må rektorens posisjon stå på spill. Det må bli slutt på at ansattes trygghet settes over elevenes fremtid.

For det andre må skolene være åpne. Det er klart at innsyn i skolenes karakterer og trivselsundersøkelser er absolutt nødvendig for lokalmedier, lokalpolitikere og foreldre som ønsker å kontrollere arbeidet som gjøres og bidra til en positiv utvikling.

Erfaringsmessig vet jeg godt, fra studentpolitikken på Universitetet i Oslo, hvor jeg blant annet satt i Fakultetsstyret på det HF og i universitetets Studiekomité, hvordan offentliggjøring av karakterer og trivselsundersøkelser tvinger frem forbedringer. At informasjonen var tilgjengelig for alle ga konstruktive krefter et godt argument når de foreslo endringer. Alternativet var tap av status og lavere attraktivitet blant flinke studenter. Og hvem ville vel i dag drømme om at universitetene skulle få holde sine karakterer og trivselsundersøkelser hemmelig?

Jeg er enig med Solhjell i at det ikke trengs flere reformer nå, og en styrket ledelse og åpenhet i skolen vil sikre dem muligheten til å stå for forbedringer på eget initiativ. En god, liberal skolepolitikk ønsker ikke å presse endringer nedover hodene på dyktige og inspirerte lærere og ledere. Tvert imot vil den gi dem frihet til å skape selv, og et reelt ansvar for å gjøre nettopp det. Det er utrolig hva individer klarer hvis de får tilliten.

Kristian Meisingset,
Kulturredaktør

Publisert som leder på www.minerva.as 20. desember 07:
http://minerva.as/?vis=artikkel&fid=3021&id=2012200713532116920&t=Skoleledere%20må%20stilles%20til%20ansvar