Kunnskap til høyskolene!

Olav Øye drømmer om å bringe 100.000 studenter inn i kunnskapssamfunnet, samt reise høyskolene fra å være underordnet universitetene. Studenttorgets interesse vekkes.

Av Kristian Meisingset

- Jeg vokste opp på bøgda. Orkdalen i Sør-Trøndelag, sier Olav Øye.
____Øye er ikke lenger på bøgda. Han er nyvalgt leder i Studentenes Landsforbund (StL), Norges største studentorganisasjon, som representerer 30 høyskoler og 100.000 studenter. Ikke har han vært på bøgda de siste årene heller.
____- Jeg har en bachelorgrad i journalistikk fra Volda, og har jobbet litt som journalist. Det er veldig annerledes å være politiker. En ting er å stille til veggs, noe annet å bli stilt til veggs. Her kan jeg ikke bare stille spørsmål, men må svare.
____Øye kommer ikke fra noen politisk liste, og holder seg langt unna partipolitikk.
____- Når jeg blir stor, skal jeg bli journalist igjen, smiler han.

Drømmen om kunnskapssamfunnet
Øye har stort, krøllete hår. Jeg tipper det rister og vaier fint når han blir engasjert eller hisser seg opp over noe, og spør om hvorfor han er interessert i utdanningspolitikk?
____- Jeg er veldig opptatt av politikk. Særlig utdanningspolitikk fordi det angår så mange. Det er over 200.000 studenter i Norge, og temaet berører arbeidsgivere, politikere og en rekke andre. Vi jobber egentlig med å realisere drømmen om kunnskapssamfunnet. Og her er studentbevegelsen sterk og kan komme med gode og kreative innspill.
____- Hva er kunnskapssamfunnet for deg?
____Dette tegner til å bli et bra og systematisk intervju, for han har svarene klare.
____- Det er tre viktige ting vi må oppnå. Heltidsstudenten, studentaktiv forskning og en bedre inkludering av flere på institusjonene.
____La oss begynne på begynnelsen. Med heltidsstudenten. Hva er heltidsstudenten?
____- Det handler om å ha muligheten til å studere på heltid, og slippe å arbeide ved siden av. Det er ikke så mange som får relevant arbeid, og det finnes veldig mye lærerikt og flott man bør bruke studenttiden på.
____- Hvordan skal det oppnås?
____- Vi har to krav til neste års statsbudsjett. Det første går på dette. På lang sikt vil vi ha studiestøtte tilsvarende to ganger folketrygdens grunnbeløp i ti måneder, per i dag 104.820 kroner. Til neste år krever vi indeksregulert støtte og at etterslepet mellom 2002 og 2006, da støtten ikke ble hevet, tas igjen. Det blir 4.000 kroner i økning.
____Jeg gleder meg.

Studentaktiv forskning
Men det Øye har planer om at StL skal jobbe mest med til neste år er det andre punktet på kunnskapssamfunnslisten: studentaktiv forskning.
____- Hva er studentaktiv forskning?
____- Det handler om at studentene ikke bare skal lese oppgaver og sitte på lesesaler eller forelesningssaler. Men at de som forsker involverer studentene i forskning. Utdannelse handler også om å lære kritisk tenkning, å komme litt under pensum.
____- Hvordan skal det skje?
____- For eksempel hvis en forsker vil starte et prosjekt om – la oss si digitale medier. Så må han involvere flere folk for å klare det. Da kan han bruke studenter.
____- Tenker dere at dette skal gi studiepoeng?
____- Det må være en naturlig del av studietilbudet. Og foreleseren kan gjerne legge opp undervisningen etter det. Men det kan være mange måter å gjøre det på, for eksempel både med og uten eksamen. Og selvfølgelig må det realiseres på ulike måter, noen steder er det kanskje ikke nok forskningsprosjekter til alle studentene.
____Et tilknyttet poeng for Øye er at den forskningsbaserte undervisningen må styrkes.
____- Er det nok ressurser på institusjonene til disse tingene?
____- Ikke i dag. Og det er det andre StL krever til neste års statsbudsjett: At bevilgningene økes med 600 millioner, til 1000 nye forsker- og undervisningsstillinger.
____- Uten at studenttallet økes?
____- Ja, for å realisere Kvalitetsreformen. Det er kommet mange signaler på at forskerne i dag bruker mye tid på undervisning, og at dette går utover forskningen.

Åpent for (nesten) alle
Det tredje skrittet på den gyldne veien til kunnskapssamfunnet handler ifølge Øye om inkludering. Man skal ikke være avhengig av velstående bakgrunn for å ta høyere utdannelse, og kjønn eller funksjonshemming må ikke spille noen rolle.
____- Det handler om å involvere alle. Gjøre det mulig for alle å ta høyere utdannelse.
____- Skal alle kunne ta høyere utdannelse?
____Øye tar frem StLs politiske hefter for ikke å si noe galt.
____- Nei. Det er ikke noe mål at alle skal ta høyere utdannelse.
____- Men at alle som vil skal kunne ta det?
____Han nøler.
____- Alle skal ha like muligheter. Men det er ikke alle som vil ta det. Fagskolene er for eksempel et viktig alternativ, og studietilbudet må også være i forhold til hva samfunnet behøver. Men vent litt.
____Øye leter i heftene etter en konkret formulering. Etterhvert går han inn til nabokontoret for å spørre om hjelp.
____- Jeg har hatt lite fri i det siste, det går litt sakte, sier han. ”Staten skal sikre at befolkningens kunnskap, kompetanse og arbeidskraft er i tråd med samfunnets behov,” leser han opp. Det trenger ikke være 100 prosent match mellom ønske og behov.
____- Så da vil det være noen som vil ta høyere utdannelse men som ikke får?
____- Alle vil ikke komme inn på akkurat det de vil.
____- Men til tross for det vil de i hvert fall få mulighet til å ta noe?
____Jeg synes det begynner å ta litt tid å få et svar, men spørsmålet er for viktig til helt å gi slipp på det.
____- Ehm...
____Han blar i heftene igjen.
____- Generelt skal høyere utdanning være tilgjengelig for alle som er kvalifisert. Som har generell studiekompetanse. Hvis du venter kan jeg sjekke om jeg har tolket det riktig.
Øye går inn til naboen igjen.
____- Ja, hvis de vil skal de få, og ikke nødvendigvis første prioritet. Noe må de få muligheten til å ta. Men det varierer jo om det er ledige studieplasser.
____- Men det bør være studieplasser til alle?
____- Ehm... det er vanskelig å svare på. Men... Kan vi komme tilbake til det etterpå?
____- Jeg lurer bare på om alle som har lyst til å ta høyere utdannelse skal få ta det?
____Han leser i heftene igjen. Går inn til naboen og blir der 5-6 minutter. Jeg venter.
____- Konklusjonen er at alle skal ha lik rett til muligheten til høyere utdannelse, men på spørsmålet om hvorvidt alle som vil skal komme inn, så er ikke det noe mål for oss. Altså vil det være folk som vil ta høyere utdannelse men som ikke får det.
____- Takk. Hvor mange er det som søker i dag, og ikke får høyere utdannelse?
____- Jeg har ikke det tallet.

Høyskole versus universitet
På veien til drømmen, kunnskapssamfunnet, ser Øye altså tre hovedoppgaver: Heltidsstudenten, studentaktiv forskning og inkludering av (nesten) alle i høyere utdanning. Et av de store temaene i debatten ellers er forholdet mellom høyskoler og universiteter. I dag forsker universitetene mest, mens høyskoler driver profesjonsutdanninger. Men det er mange høyskoler som vil bli universiteter. Viskes grensen ut? Er det greit? Hva tenker Øye?
____- Institusjonene blir likere. Universiteter får profesjonsutdanninger og høyskolene akademiseres. Og det er bra at høyskolene får bedre vilkår for forskning, siden det gir mulighet til forskningsbasert utdannelse, og dermed bedre kvalitet på utdanningen.
____Men Øye er ikke bare positiv.
____- Det er viktig at dette styrker også bachelorutdanningen, at man ikke satser alt på master- og Ph.D.-nivået. Det skal ikke være et mål i seg selv å bli universitet.
____- Vil du ha likestilling mellom høyskoler og universiteter?
____- Ja, mer likestilling i forhold til tildeling av forskningsmidler. Navnene sier ikke det samme som før. Men samtidig må det være et klart skille. Høyskolene skal drive med profesjonsutdanning og -forskning. Universitetene skal drive med hoveddelen av grunnforskning og de akademiske utdanningene.
____- Hvordan skal høyskoler og universiteter behandles likt i forhold til tildelinger?
____- I dag når ikke alltid høyskolene opp i konkurransen om forskningsmidler. Derfor må mer midler øremerkes til forskningsprosjekter på høyskolene; de må få minst 25 prosent av nye midler til forsknings- og undervisningsstillinger.
____Øye fremhever at en av de viktigste grunnene til å kreve mer forskningsmidler til høyskolene er at det vil kunne gi også høyskolestudentene forskningsbasert undervisning.

Ikke uvenner med NSU
På Landsmøtet 13.-15. april stemte StL nei til å slå seg sammen med Norges andre studentorganisasjon, NSU, som representerer 93.000 studenter på universiteter og vitenskapelige høyskoler. Kreftene blir ikke samlet.
____- Er dere uvenner nå?
____- Neida, vi er ikke uvenner, og skal samarbeide mye i fremtiden.
____- Er vedtaket en erkjennelse av at dere har ulike interesser?
____- Vel. Kritikken mot sammenslåing gikk på det konkrete forhandlingsresultatet. Mange var prinsipielt for, men mot det konkrete forslaget.
____- Så i utgangspunktet har dere like interesser?
____- Ja, vi kjemper for norske studenter. På velferdsområdet har vi så godt som like interesser, mens vi på forskningsområdet nok har litt ulikt fokus.
____Men har NSU og StL egentlig like interesser?
____- Er NSU uenig i at høyskolestudentene skal få forskningsbasert undervisning?
____- Vet ikke.
____Øye må sjekke NSUs nettsider.
____- Jeg kjenner ikke så godt til all politikken til NSU.
____Han blar og blar for å finne det.
____- Ja... Det ser ut til at vi er enige om det. Men jeg skal ikke begi meg inn på noen store tolkninger.
____- Er NSU uenig i at 25 prosent av de nye undervisnings- og forskerstillingene skal gå til høyskolene?
____- Jeg tror at... mmm... de vedtok jo også statsbudsjettprioriteringer for litt siden.
Øye blar i nettsidene igjen.
____- Hvor står dette da? lurer han. Jeg vet ikke hva som er statsbudsjettprioriteringene til NSU for neste år rett og slett. Her står bare for 2007, ikke 2008.
____Han sjekker MSN.
____- Ingen av NSU-folka er på MSN heller... hmm....
____I stedet svarer han på noe annet:
____- Av og til er vi for eksempel enige om at studiestøtten skal økes, og uenige om småting. Vi er stort sett enige om velferdspolitikk.
____Uten egentlig å ha sett det fine, store krøllete håret hverken riste eller vaie forlater jeg Olav Øye på kontoret hans i StLs lokaler på Grünerløkka. Studenttorget ønsker ham lykke til med å realisere kunnskapssamfunnet.


Studentenes Landsforbund (StL)
- Avholdt Landsmøte 13. – 15. april.
- Representerer 100.000 studenter nasjonalt.
- Har 30 statlige og private høyskoler som medlem.
- Er større enn Norsk Studentunion, altså Norges største studentorganisasjon.
- Krav til statsbudsjettet neste år: Studiefinansiering, flere stillinger på institusjonene.
- Andre hovedsaker neste år: Studentaktiv forskning, samarbeid med en ukrainsk studentorganisasjon, psykisk helse og studentkultur.

Olav Øye
- Nyvalgt leder i Studentenes Landsforbund, 24 år gammel.
- Skal sitte som leder høst 2007 – vår 2008.
- Har vært internasjonalt ansvarlig i StL høst 2006 – vår 2007.
- Har en bachelorgrad i journalistikk fra Høyskolen i Volda.

Publisert 27. april på www.studenttorget.no:
http://www.studenttorget.no/index.php?show=5195&expand=3797,5195&artikkelid=6923