Kultur uten pirater

Piratene har bidratt til å skape en fantastisk innovasjon på nett. Men likevel må de nedkjempes.

The Pirate Bay står i disse dager for retten i Sverige. De er tiltalt for tilgjengeliggjøring av ulovlig kopierte filer. Saken er interessant, særlig fordi den åpner for en prinsipiell diskusjon rundt kanskje den største utfordring for kultur i dag: digital distribusjon.

En engelsk undersøkelse viste i fjor at 95 prosent av unge har kopiert musikk ulovlig. Nesten alle i den yngre generasjon har altså kopiert ulovlig. Det er ingen overdrivelse å snakke om at en hel generasjon er kriminell. Og konsekvensene er store. Ifølge IFPI Norge har salget av musikk (inkludert lovlig nedlasting) gått ned 40 prosent de siste 10 årene.

Som en reaksjon på dette mener flere og flere at kopisperrer må forbys og at fri fildeling, gitt ikke-kommersielle formål, må tillates. Alternativet er, som blant andre Unge Venstre understreker, en fortsatt kriminalisering og straffeforfølging av en generasjon unge mennesker som har funnet en fantastisk utvidelse av sine kulturelle referanser i fildelingskulturen.

Dette bør ikke være et mål. Riktignok må vi unngå kopisperrer som hindrer fornuftig bruk. Apple gjorde helt riktig i å fjerne den de hadde i iTunes, fordi den ikke tillot bruk av andre plattformer enn iPod til å lytte til sangene. Det blir tvilsomt i forhold til kjøpers bruksrett, og usedvanlig klossete. Brukere i dag opererer med et bredt sett plattformer, og stadig nye plattformer, og kulturelle produkter må være tilpasset denne virkeligheten.

Hvorfor ikke bare droppe kopisperrer helt, og tillate ikke-kommersiell fildeling, slik Unge Venstre, Rødt, og nå alle ungdomspartiene i Sverige vil? Konsekvensen av det vil være at all kultur blir gratis. Overføringshastigheter går opp. Prisen på lagringsplass går ned. Som Chris Andersen, redaktør i magasinet WIRED, påpeker, blir konsekvensen av å følge denne linjen at all kultur blir gratis – FREE. Anderson mener at det er en nødvendig konsekvens, og en positiv konsekvens.

Spørsmålet som fremdeles står ubesvart er: Hvor skal kulturprodusentene få pengene sine fra? Anderson tror på alternative forretningsmodeller. Men som Eirik Solheim ved NRKbeta påpeker, er produksjon, distribusjon og markedsføring av kulturelt innhold langt fra gratis. Hvor skal filmskaperen få betalt hvis alle ser filmen på nett? Forfatteren - hvis alle leser boken på iPod? Uten gode svar på dette forblir tanken om fri fildeling og ingen kopibeskyttelse en utopi.

Neste spørsmål blir da: Hvordan stoppe fildelingen? Heller ikke her er det lett å finne noe godt svar. Fildelingen og gratis distribusjon over nett har eksplodert, og det er bare et spørsmål om tid før det samme skjer med film, bøker, TV - altså hele kulturfeltet. Hvordan stoppe det? Flere land regulerer datatrafikk strengere, hvilket kan true personvernet. I New Zealand er det sterke protester etter vedtak om at brukere kan få internettilgangen stengt uten foregående dom. Et sentralt prinsipp må være at regulering ikke kan overskride personvernet. Det blir å ofre personvern for å redde opphavsrett, men begge verdiene må ivaretas.

Den enorme kulturelle verdien av lett tilgjengelighet og lave priser, som piratkulturen har ført med seg, må ivaretas. Den bidrar til store kulturelle gleder for veldig mange. Et nederlandsk studium (som er omtalt på engelsk her) konkluderer faktisk med at fildeling har positive øknomiske gevinster for samfunnet, selv om det kan skade selskaper, fordi så mange får så mye helt gratis. Samtidig gir det innovasjon, på grunn av den store friheten i markedet. Her kan det innvendes at innovasjon også skjer når intellektuell eiendomsrett er sikret – dette er et av hovedargumentene for intellektuell eiendomsrett.

Kopibeskyttelse trenger heller ikke å bety at kulturen ikke blir gratis. Mange TV-kanaler, nettaviser, Google, Wikipedia, og nå siste Spotify – en reklame- og annonsefinansiert, lovlig musikkanal på nett, er eksempler som viser hvordan rettigheter til innhold kan kombineres med gratis tilbud. Her har vi altså en slik forretningsmodellen som ble etterlyst ovenfor – en tredjepart betaler.

Innenfor musikk kan det godt hende at industrien bør dyrke markedsføring av gratis fildeling og prioritere andre inntektskilder, som konserter og merchandise, slik tidligere EMI-direktør Per Eirik Johansen foreslår. Innovasjon innenfor dette området, som piratkulturen nok har presset store deler av kulturindustrien til å prioritere, har knapt begynt. Jeg vil tro at mange vil velge svært billige eller gratis kulturtilbud fremfor ulovlige tilbud.

Selv om man kombinererer dette med holdningskampanjer rettet mot piratkopiering må vi nok regne med at piratkopiering i en eller annen form alltid vil finnes. Målet må være å få flest mulig mennesker inn i lovlige forretningsmodeller som er tilpasset den nye informasjonsteknologien. For å komme dit trengs det fremdeles betraktelig mer innovasjon. Men for dem som tror at det ikke er mulig er det viktig å huske at internett bare er litt over 15 år gammelt. Vi har bare sett begynnelsen.

Kristian Meisingset,
Kulturredaktør.



Publisert som leder på www.minerva.as 19. februar 2009: http://minerva.as/?vis=artikkel&fid=3021&id=1902200907474027494&magasin=ja

Se svar fra Christoffer Torris Olsen, nestleder i Unge Venstre: http://minerva.as/?vis=artikkel&fid=1170&id=240220091806502584&magasin=ja&t=Piratene-har-kommet-for-å-bli