Helene Uris verden: Drøm og virkelighet

- Jeg skal aldri mer jobbe på universitetet. Helene Uri har litterære ambisjoner. Det er en av årsakene til at hun sluttet som forsker på et universitet hun kritiserer på det sterkeste.

Av Kristian Meisingset

Over en løksuppe på Mistral, Majorstuen, spør jeg om det ikke er slik at hun den gang var tilsatt på Insitutt for lingvistikk.
___-- Institutt for lingvistiske fag, presierer hun.
___-- Riktig. Du er altså lingvistiker.
___-- Jeg er lingvist. Altså. Helene Uri er lingvist. Eller var. Hun søkte i 2005 avskjed fra sin stilling på Universitetet i Oslo, og nå reiser hun hovedsaklig rundt og promoterer den nyutgitte De beste blant oss. Og seg selv. Selv om Uri fremdeles er opptatt av språk, har hun ingen planer om å forsette med språkforskning.
___-- Er det trist å slutte med forskning?
___-- Nei. Nei, det er det ikke.

Språk skaper virkelighet
___-- Men hva var det du sa for noe? Du stilte jo et eller annet intelligent spørsmål. Det fortjener et intelligent svar.
Jeg lurer på om det er jeg eller Helene Uri som styrer showet.
___-- Jo, det var det. Et av de gjennomgående temaene i romanene mine er kollisjonen mellom forestillingen om en virkelighet og møtet med denne virkeligheten. Hvordan mennesker har sterke forestillinger, drømmer eller tanker om hvordan noe skal være, for eksempel kjærlighet, vennskap, moderskap eller universitet. Så møter de virkeligheten og det oppstår en diskrepans. En uro.
___Helene Uris skikkelser gir ikke opp i møtet med virkeligheten, men fighter.
___-- Alle mine hoverpersoner forsøker å forandre virkeligheten ved å bedrive ordmagi. «Pappa var en fin mann,» «Vi er veldig gode venner,» «Dette har ikke skjedd.» Det er fascinerende. De ønsker å skape en virkelighet ved å manipulere språket til å bygge opp det de ønsker seg. De vil ikke la virkeligheten slå drømmen ihjel.

Drømmen om et universitet
Som Helene Uri hadde, har jeg selv en (godt skjult) drøm om å jobbe som litteraturviter på UiO. En drøm hvis illusjoner De beste blant oss bidro til å bryte ned.
___-- Å, du er så ung at du har illusjoner, ler Helene Uri.
___Helene Uris drøm krasjet med virkeligheten, og hun tror mange av studentene som i dag drømmer om professorstillinger vil møte det samme.
___-- Å være stipendiat var drømmeuniversitetet. Som å være student, og i tillegg lønn og kontor. Masse entusiastiske mennesker. Med fast stilling kom alle baksidene. Utrolig mye tid går med til adminstrasjon og komiteer. Mye mer enn hva det står i papirene at det skal være.
___Uri er ikke nådig i kritikken av Universitetet i Oslo.
___-- Som forsker bli man underlagt helt urimelige regler og rammer. Og for studentenes del ble de lovet en Kvalitetsreform som ikke ble innfridd, fordi det ikke var satt av nok tid og ressurser til arbeidet.
___Og selv om det ikke er nok ansatte på UiO til å innfri forventningen om kvalitet, mener hun at unge akademikere ikke har gode nok rammebetingelser i dag.
___-- Det er utbredt med misbruk av hjelpelærere, de som er ferdige med doktorgrad men ikke har fast stilling. Man blir oppsagt når sommeren begynner, og ansatt igjen når semesteret begynner. Og noen går på slike hjelpelærerkontrakter i lang tid. Selvfølgelig er det veldig farlig for dem å ta opp de dårlige forholdene, ved for eksempel å gå til pressen. De venter på faste stillinger, og er ekstremt sårbare. Og de er ikke dumme heller.
___Om universitetet i De beste blant oss representerer virkeligheten? Neppe. Selv om systemkritikken gjelder, har Helene Uri krydret med artige detaljer og overdrivelser.
___-- Jeg synes virkeligheten er litt kjedelig, sier hun.

Selverkjennelse
I både Dyp rød 315, Engel av nylon og Honningtunger er det et vendepunkt på slutten. Hoved- personene forsoner seg med virkeligheten, hvilket for alle er positive opplevelser.
___-- Hvorfor slike vendinger?
___-- Både i Dyp rød 315 og Honningtunger er avslutningene tvetydige. Jeg ønsker å vise en erkjennelsesprosess. Det skjer en utvikling hos Gina i Dyp rød 315 som viser at det er håp. Det samme gjelder Liss og Eva i Honningtunger.
___Men for Engel av nylon var det annerledes.
___-- Jeg gjør ingenting jeg ikke jeg er enig i, men redaksjonen i Gyldendal mente at boken ikke kunne slutte så trist. Og det var jeg enig i. Ellers ville avslutningen blitt veldig, veldig tåredryppende.
___Jeg innrømmer at jeg ble litt skuffet over den gode slutten i Engel av nylon. Den er en tragedie, og tragedier skal slutte tragisk. Det føltes unødvendig, og nesten litt lettvint.
___-- Jo, sier Helene Uri, og blar opp i boken.
___-- Det er bare helt på slutten her ja. Det er klart. Den kunne selvfølgelig sluttet her. Jeg ser hva du mener. Du får ta det opp med redaksjon i Gyldendal. Hun har et glimt i øyet.
Pål Bentzen, hovedpersonen i De beste blant oss, sliter også med et misforhold mellom drøm og virkelighet. Men han opplever ingen selverkjennelse. Hvorfor?
___-- Jeg vet ikke. Han er nok atskillig mer naiv enn de andre hovedpersonene mine. Jeg var litt småforelsket i Pål da jeg skrev boken, men jeg hadde sikkert blitt lei. Han er litt lett, og ville nok skåret lavere enn de andre hovedpersonene mine på en IQ-test. Også er han mann, vet du, sier Helene Uri og ler.

Pageturner
-- Hvordan gikk det med tangoen forresten?
___Tidligere har jeg fortalt Helene Uri at det ble danset røvertango på litteraturtidsskriftet Bøygens hagefest i forrige uke, og svarer at det gikk strålende. Tango er gøy. Men vent.
___-- Nei, nå byttet du tema.
___-- Ja, det la jeg merke til, smiler hun.
___Bøygens hagefest var populær, men det er også Helene Uri. Hun har solgt over 30 000 eksemplarer av De beste blant oss. Er målet hennes å nå flest mulig?
___-- Nei. Men jeg er fokusert på at jeg ikke skal miste leserene mine. Hvis folk mener at boken din er en pageturner, så kan det godt hende at Thure Erik Lund eller Ole Robert Sunde hadde blitt fornærmet, men jeg vil gjerne ha en pageturner. Jeg ønsker å formidle noe. Da må jeg få folk til å henge med. Og for meg er det helt selvfølgelig å gjøre det på den måten. Jeg liker et plot, jeg liker at det skjer noe. Jeg liker å lese det, og jeg liker å skrive det. Og dessuten, gliser hun, jeg har jo dette kurset i universitetspedagogikk.
___Ikke alle kritikere har vært fornøyd med De beste blant oss. Den har blitt anklaget for å være forutsigbar, gjenta seg selv, for å ha personer som bare er klisjeer, og for å karikere verden så mye at virkelighetskontakten forsvinner. Men Helene Uri preges ikke av kritikken.
___-- Jeg tenker at det spiller ingen stor rolle for meg, for jeg har jo stort sett fått gode kritikker, da. Det er jo ikke slik at jeg vil nå flest mulig for enhver pris. Det skal være god litteratur. Det er ikke nødvendigvis noen motsetning mellom å selge mange bøker, å skrive lettlest litteratur, og å skrive god litteratur.

Populær
-- Jeg er forresten veldig fornøyd med å ligge over Dan Brown på bestselgerlisten, sier Helene Uri senere på kvelden.
___Uri holder foredrag på Upop-aften for 80 interesserte studenter på Studentersamfundet, Chateau Neuf. Hun mener at UiO vil slite mer med populariteten enn det hun gjør selv.
___-- De beste blant oss ønsker ikke lenger å bli stipendiater, på grunn av dårlig lønnsnivå og manglende frihet. Heldigvis må dette føre til at universitetet skjerper seg.
___Etter foredraget får studentene stille spørsmål.
___En av dem utbryter:
___-- Så fine gullsko du har!
___Helene Uri smiler.
___Tilbake på Mistral tidligere på kvelden, lurer jeg på om det er tilfeldig at Edith Rinkel, en av hovedpersonene i De beste blant oss, er så opptatt av sko.
___-- Vel. Helene Uri ler det vekk. Hun er interessert i sko, men noe viktig tema er det ikke. ___Forøvrig er hun ikke helt fornøyd med dagens skovalg.
___-- Har litt kjedelige sko på meg i dag, da.
___-- Hvor mange skopar har du?
___-- Hmm... det vet jeg ikke. Men kanskje du vil bli med hjem og telle skoparene mine?

Publisert i argument #2/06