Monday, December 14, 2009

- Høyre tar ikke debatten

INTERVJU: Henrik Asheim, Unge Høyre-leder, kritiserer moderpartiet for ikke å ta et skikkelig oppgjør med grensene for statens politiske makt. Han vil ha partiet lenger til høyre, mens Jan Tore Sanner vil styrke den brede sentrum-høyreprofilen.

Av Kristian Meisingset

– Høyre må ta et oppgjør med en stat som blir større og større, sier Henrik Asheim, Unge Høyre-leder.

Jan Tore Sanner. Vil styrke Høyre som bredt sentrum-høyreparti.

Jan Tore Sanner. Vil styrke Høyre som bredt sentrum-høyreparti.

I forrige uke la opposisjonspartiene frem sine alternative statsbudsjetter. Regjeringen foreslo et rekordhøyt forbruk og 45 milliarder mer fra oljefondet enn handlingsregelen tilsier. Høyre svarte med kritikk av høyt forbruk og ”kun” 43 milliarder over regelen.

Minerva inviterer Asheim til samtale med Jan Tore Sanner, nestleder i Høyre, fraksjonsleder i Finanskomiteen og Høyres talsmann for økonomi. Hvor stor skal staten være – og hvor bør Høyre gå nå?

– Høyre bruker bare to milliarder mindre enn regjeringens forslag. Hvor er det blitt av den borgerlige ideen om en mindre stat?

– Den ideen er absolutt tydelig i det alternative budsjettet, svarer Sanner. – En borgerlig politikk handler om mer enn hvor mye oljepenger man bruker. Vi foreslår å kutte offentlige utgifter med om lag 10 milliarder og skattene med 10 milliarder kr påløpt og med 6 mrd kr i virkning for 2010. Videre frigjør vi penger fra drift, administrasjon og næringsoverføringer og bruker på forskning, kunnskap og infrastruktur. Vi legger til rette for et mangfoldig samfunn og et sterkere sivlisamfunn med blant annet flere private aktører.

”Det ville være ukonservativt å innfri en mindre stat fra ett år til ett annet. Det er viktig med en tydelig retning, og profilen er tydeligere enn på mange år.” Jan Tore Sanner.

– Er resultatet en mindre stat?

– Det ville være ukonservativt å innfri en mindre stat fra ett år til ett annet. Det er viktig med en tydelig retning, og profilen er tydeligere enn på mange år. Vi lanserer en rekke forslag som gir langsiktige endringer: Kommunereform, nedlegging av fylkeskommunene, konkurranseutsetting, effektivisering og reduksjon i utgiftene til sykefravær og uføretrygd. Du ser ikke radikale endringer fra desember 2009 til januar 2010, men i et 2-4-årsperspektiv. I tillegg legger vi til rette for sterkere vekst i privat sektor.

– Hva er ambisjonene i et 2-4-årsperspektiv?

– Jeg er ikke planøkonom, det blir feil å konkretisere tallene, men vi har løsninger for en mer bærekraftig økonomi og et samfunn med mer frihet.

Vil kutte mer
Under slagordet ”Vil kutte mer” la Unge Høyre samme dag frem forslag om 23 milliarder kutt.

– Jeg er enig i noe av det Sanner sier, sier Asheim. – Retningen er riktig. Det er viktig å redusere oljepengebruken. Og reformene kan spare penger på sikt. Men vi ønsker en mer ideologisk orientering – det offentlige skal være en mindre del av livene våre, og det personlige ansvaret skal bli større.

Henrik Asheim. Vil ha Høyre lenger til høyre.

Henrik Asheim. Vil ha Høyre lenger til høyre.

Et eksempel er kulturbudsjettet. Unge Høyre foreslår et kutt på nærmere 800 millioner.

– Det er først og fremst et ideologisk poeng. Staten skal ikke være alt for frivillighet og kultur. Det må være rom for privat initiativ. Et annet eksempel er sykelønn – vi foreslår et kutt på 10 milliarder. Når utgiftene øker med 10 prosent fra i fjor til år, må vi tenke oss om.

– Er du fornøyd med Høyres ideologiske retning?

– Ingen partier kutter reellt sett mer enn Høyre, så de er best i den dårlige klassen. Men Høyre må ta et oppgjør med en stat som blir større og større. Debatten er prinsipiell og må handle om hvor grensene går for hva staten skal betale for. Og Høyre tar ikke den debatten.

”Vi er opptatt av å forsvare markedet, men også å sette grenser for markedet. Når staten trekker seg tilbake, blomstrer ikke det personlige ansvaret umiddelbart. Vi må være villige til å bidra for å stimulere private.” Jan Tore Sanner.

Rom for forbedring
– Jeg er ikke uenig i det, svarer Sanner. I 1994 skrev jeg boken Grenser for politikk: Høyre som grensevakt? med mine kolleger. Vi arrangerte det som vel er Norges eneste fakkeltog foran Stortinget, for å kutte offentlige utgifter, med slagordene ”Slank politikken” og ”Ikke pantsett fremtiden”. Så tilnærmingen er bra. Samtidig må vi, når vi lager budsjett, gå gradvis frem og forholde oss til Høyres landsmøte. Der ble for eksempel forslaget om å kutte sykelønnen avvist.

– Hva med den prinsipielle debatten om grensene for staten. Tar dere den?

– Ja, jeg mener at vi tar den. Man kan mene at den burde være mer kraftfull, men det viktigste er at vi synliggjør de ideologiske begrunnelsene for forslagene våre. Vi er opptatt av å forsvare markedet, men også å sette grenser for markedet. En utfordring er at når staten trekker seg tilbake, blomstrer ikke det personlige ansvaret umiddelbart. Vi må være villige til å bidra for å stimulere private. Her kan man jo helt klart diskutere hvordan for eksempel kulturpengene skal fordeles. Som Giske – ved å belønne dem som gjør som han sier, eller ved å stimulere til blomstring i privat aktivitet.

– Så du er godt fornøyd med den ideologiske retningen til Høyre i dag?

– Jeg sier ikke godt fornøyd. Men det er en debatt Høyre deltar i. Og retningen er tydelig i budsjettet. Det er ikke bare litt pluss her og litt minus der, men en klar retning for å sikre at flere kan leve et selvstendig liv, og å skape mer marked, konkurranse og mangfold i helsevesenet, barnevernet, skolen også videre. Så vi er tydelige, men har rom for å bli bedre.

– Hvor er det rommet?

– I den offentlige debatten. Vi må bli flinkere til å begrunne standpunkter idologisk og med våre verdier. Tydeliggjøre forskjellene, vise retning. Som vi gjør i budsjettet: Begrunne politikk med ønske om mer mangfold og maktspredning. Begrunne skattereduksjon i ønske om større rom for jobbskapere og at flere skal kunne leve av egen inntekt.

Velferdskonkurs og maktkonsentrasjon
– Unge Høyre foreslår kutt på 23 milliarder. I blant annet sykelønn, uføretrygd, landbruk, kultur, effektiviseringer og overføringer til kommunene. Dette rammer mange. Vil Høyre vinne på en slik strategi?

– Hvis vi aksepterer dagens innfallsvinkel i norsk debatt, da taper vi, svarer Asheim. – Jo mer penger, jo snillere er man. Vi må ta et oppgjør med dette, og det er mulig. Jeg kommer for eksempel fra LO Stats kartellkonferanse, hvor diskusjonen handlet om hvordan man skal unngå velferdskonkurs i fremtiden. Det er umulig å fortsette som nå. Poenget er at offentlige budsjetter ikke er bra i seg selv. Å redusere dem handler ikke om å kutte, men om å flytte penger fra det offentlige til det private. Det handler om maktspredning.

”Hvorfor vil vi i regjering? For å forvalte sosialdemokratiet eller for å bety et reellt systemskifte?” Henrik Asheim.

– Det er stadig flere som ser dette poenget, mener Sanner. De siste 4-5 årene har det vært en dramatisk utvikling – stadig flere blir avhengige av offentlig godvilje. Vi får henvendelser fra private og ideelle organisasjoner i barnevernet, rehabilitering, rusomsorg også videre, som sliter fordi helseforetakene og staten ikke vil bruke private. Og de tør ikke å stå frem med historiene sine fordi de er avhengige av helseforetakene og staten igjen rundt neste sving.

Høyre mot høyre?
– Hvilke nye velgergrupper kan Høyre vinne ved å kutte mer?

– Min første valgkamp var i 2001, da var Høyre mer radikale og vant på det, forteller Asheim. – I Sverige har den borgerlige regjeringen, som kom på i 2006, blant annet gitt 1000 kroner i skattekutt hver måned til alle heltidsansatte. De vant debatten om utenforskap. Poenget er ikke nødvendigvis hvilke tiltak, men å få opp bevisstheten om at det å holde folk utenfor arbeidslivet er umoralsk. Solidariteten til sosialdemokratene i Sverige er redusert til solidaritet over skatteseddelen. Høyre kan vinne på å ta det prinsipielle. Mange er leie av å betale skatter.

– Vil det være en vinnerstrategi å kutte mer – å bevege seg mot høyre?

– Ja – det vil skape et tydeligere Høyre.

– Jeg tror ikke det er vinnerstrategi å gå mot høyre, kontrer Sanner. – Tvert imot må partiet breddes. Vi bør kunne bli et dominerende parti på borgerlig side, og da må vi favne bredere, både mot høyre og mot sentrum. Ambisjonen må være å nå 20-30 prosent.

”Det er greit å kutte frukt-og-grønt-satsing, slik Høyre gjør nå, men det finnes større og viktigere saker.” Henrik Asheim.

– Hvis man tar Høyre mot høyre, blir det da et brudd med sentrum?

– Hele den diskusjonen er underordnet, svarer Asheim. – Først må vi spørre: Hvorfor vil vi i regjering? For å forvalte sosialdemokratiet eller for å bety et reellt systemskifte? Moderaterna i Sverige har stått for et systemskifte, på samme måte som de borgerlige i Danmark. Det er en helt annet innfallsvinkel.

– De borgerlige i Danmark og Sverige beveger seg mye i det samme spor som Høyre. Jeg mener at vi på mange områder står for et tydeligere systemskifte, og mange mener at Moderatarna i Sverige er lengst mot sentrum i alliansen, sier Sanner. – Både Kristdemokraterna, Centerpartiet og Folkpartiet kritiserer dem fra høyre. Det sentrale der er heller at Centerpartiet har beveget seg så tydelig til borgerlig side.

Velferdsstat eller velferdssamfunn
– I en kronikk i Aftenposten i 1993 skrev du, som Unge Høyre-leder, blant annet at: ”En slanking av velferdsstaten er nødvendig, dersom man mener alvor med å gjenreise velferdssamfunnet. Alternativet er å frede det sosialdemokratiske regimet, som ikke er bærekraftig, hverken økonomisk, moralsk eller menneskelig.” Mener du det samme nå?

– Jeg formulerte det godt da og kunne sagt det samme nå, svarer Sanner. – Vi tar viktige og tydelige skritt i det alternative budsjettet for å styrke velferdssamfunnet. Endringene må skje gradvis. Det er en god, konservativ tilnærming.

Er du enig, Asheim?

– Nei. Debatten som mangler, om velferdssamfunn eller velferdsstat, er godt formulert i kronikken. Det er greit å kutte frukt-og-grønt-satsing, slik Høyre gjør nå, men det finnes større og viktigere saker. For å si det sånn: Sanner var en forbilledlig Unge Høyre-leder.

  • Kristian Meisingset (f. 1981) er kulturredaktør i Minerva og lærer på Sonans Privatgymnas. Twitter: @meisingset.


Publisert på Minerva.as 20. november 2009: http://www.minerva.as/?p=8155

No comments: