Civitas konsept Valgfrokost åpnet i dag med et foredrag av statsminister Jens Stoltenberg. Veldig bra og inspirerende - et glimrende initiativ å la de mest sentrale personene i valgkampen slippe til med lengre taler. Erna Solberg kommer 4. september og Siv Jensen 9. september.
Like bra var det å bli minnet på hvordan jeg i bunn og grunn virkelig sympatiserer med sosialdemokratiet.
Det er utrolig viktig at samfunnet har rom for en velferdsstat som garanterer for folks trygghet. Trygghet er en base hvorfra menneskers frihet i langt større grad har mulighet til å realiseres. Trygghet er frihet fra en fare som så store deler av befolkningen tidligere levde med til enhver tid, nemlig uforutsette fall ned i den grusomme, totale, økonomiske usikkerhet.
Ikke minst gir en slik trygghet mennesker muligheten til å konsentrere seg om helt andre ting enn å sikre en materiell basis - nemlig å engasjere seg og utfolde seg i samfunnets kultur og politiske liv. Dette er en frihet til deltakelse og ikke minst til opplysning, som tilhengere av en klassisk konservatisme eller liberalisme må regne som svært viktig.
Det er åpenbart slike innsikter som har gjort at så store deler av europeisk og norsk liberalisme og konservatisme har gått i sosial retning - mot venstre, om man vil. Og det illustrerer hvor tåpelig det er når venstresiden påstår at høyresiden vil rasere velferdsstaten.
En liberalisme som begrunner dette, og som viser hvor godt befestet en sosial tankegang også er på den ideologiske høyresiden, er - som professor Arild Pedersen nylig beskrev i Minervas spalter - John Deweys. I boken Liberalism and social action (1935) tar han til orde for at liberalismen må gå vekk fra tanken om “laissez-faire” og erkjenne at en til dels sosialisert økonomi med særlig fokus på utdanning i større grad kan legge til rette for frihet. Også på mer konservativ side finnes det godt idegrunnlag for en velferdsstat.
Det er nok dette - samt undersøkelser som viser at de ideologiske skillelinjene blir mindre tydelige - som ligger bak ønskene som av og til dukker opp om regjeringssamarbeid mellom Arbeiderpartiet og Høyre. Sist fra professor Rögnvaldur Hannesson.
Men like viktig som det er å erkjenne likhetene, og som det er for folk på høyresiden å ærlig og åpent kunne snakke om verdiene av velferdsstaten og trygghet for alle, er det å markere forskjellene for eksempel Arbeiderpartiet.
I de fleste spørsmål om valgfrihet, åpning for privat sektors deltakelse på områder som skole og helse, prioritering av skattelettelser som uttrykk for verdien om handlefrihet og selvstyre, og ikke minst i den klare markeringen av at statens fremste mål er å styrke individers mulighet til å selv kunne utfolde sine muligheter og evner, skiller Arbeiderpartiet klart lag med høyresiden.
Det er for å minnes denne sentrale skillelinjen at det - på tross av at vi deler mange av sosialdemokratiets verdier - er viktig å opprettholde et skarpt skille mellom høyresiden og venstresiden. Arbeiderpartiet og Høyre bør ikke samarbeide i regjering.
Kristian Meisingset (f. 1981) er kulturredaktør i Minerva.
Publisert som leder på www.minerva.as 27. august 2009: http://www.minerva.as/?p=6542
Posts
No comments:
Post a Comment