Nei til totalfusjon

Ved å si nei til sammenslåing valgte studentenes organisasjoner demokratisk representasjon fremfor monolittisk styrke. Det er et godt tegn.

Studentenes Landsforbund (StL) representerer 100 000 studenter. Norsk Studentunion (NSU) representerer 93 000. At StL 13. april sa nei til sammenslåing vil forhåpentligvis bidra til at organisasjonenes ulikheter og interesseforskjeller rendyrkes.

Demokratisk representasjon
Noen av argumentene på StLs landsmøte var lite prinsipielle. Man var ikke mot sammenslåing som sådan, men ønsket seg et bedre forhandlingsresultat. Men de burde skjønt at et bedre forhandlingsresultat for StL sannsynligvis ville vært uspiselig for flere i NSU.
____Andre argumenter mot sammenslåingen var bedre, og begrunner hvorfor prosessen nå må legges på is. Fokus må rettes mot å la StL vokse opp, samt å styrke samarbeidet mellom de to organisasjonene.
____Leder av NSU Tromsø, Øyvind Johnson, som var motstander av sammenslåingen, uttrykte det slik: ”Tromsø er i dag godt representert i NSU. Får vi en større organisasjon, vil naturligvis representasjonen fra Nord-Norge bli betydelig svekket.”
____Selv om en sammenslåing ville samlet alle studentene til én stemme, ville den samtidig sørget for at færre stemmer ble hørt. Knapt et kjennetegn på demokratisk representasjon.

Ulike interesser
Representasjonen som best ivaretar studentenes ulike stemmer er nettopp en fortsatt todeling mellom StL og NSU. Bak StL skjuler Norges høyskoler seg, bak NSU Norges universiteter og vitenskapelige høyskoler, blant dem Universitetet i Oslo.
____Denne inndelingen gjør at selv om organisasjonene deler interesser på det velferdspolitiske området, som lån, stipend, studentboliger og rabatt på trikken, har de samtidig ulike interesser. Som leder av StL, Katrine Elinda Aaland, sier: ”...vi [har] ulik politikk på forskning og utvikling.” ____StL mener at 25 prosent av nye forsknings- og undervisningsstillinger skal gå til høyskolene, og at de skal prioriteres med øremerkede midler fra for eksempel Norges Forskningsråd. Det ønsker ikke NSU, som vil ha likebehandling. På den andre siden krever NSU, i motsetning til StL, at alle studenter som vil skal få ta høyere utdannelse.

Merkelig Universitas-kritikk
I Universitas 25. april går journalist Rune Kinn Anjum til angrep på fusjonsnedstemmelsen, og avviser skepsisen til sammenslåingen med følgende argument: ”Har man såpass liten tro på sin egen organisasjon, at man ikke stoler på at de vil arbeide for å gjøre dystre spådommer til skamme?”
____Men det er vel heller frykten for at en fremtidig ledelse ikke deler bekymringene som er problemet. Kanskje er det heller Anjum som har liten tro på sine tillitsvalgte når han tror at den eneste velfungerende studentorganisasjon er en sammenslått studentorganisasjon?
____Videre hevder Anjum at: ”Konsentrerer man seg om saker de fleste studenter kan ha glede av, som økt studiestøtte, flere studentboliger og barnehageplasser, så vil man fort kunne se synlige resultater.”
____For det første er det merkelig å anta at mens Kunnskapsminister Djupedal nå, når han får to studentorganisasjoner på besøk – med to saksdokumenter og to sett argumenter, ikke legger merke til at studentene vil ha mer penger, vil han plutselig legge merke til det når de to er redusert til én? Og at det da plutselig skal gå opp et lys for ham: Selvfølgelig! Her har dere pengene dere vil ha!

Kvalitet i utdanningen
For det andre ignoreres det viktigste poenget: NSUs studenter har andre interesser enn de velferdspolitiske, interesser StLs studenter vil like å stikke kjepper i hjulene for.
____Stikkordet er kvalitet i utdanningen. Kanskje er det viktigste behovet til UiOs studenter i dag et økt antall lærekrefter per studenthode. Inntil dét realiseres forblir oppfølging og seminarundervisning på høyt nivå en søt drøm. Med andre ord: Dersom våre ønsker i minst mulig pervertert form skal nå frem til Djupedal, skjer det gjennom fortsatt deling av NSU og StL. Og dét er en studentdemokratisk fordel.

Kristian Meisingset, redaktør.

Publisert som leder i argument #3/07.