Saturday, October 4, 2008

Fantastisk Fantasi

Menneskets viktigste egenskap er fantasien. Nettopp derfor er kulturuttrykk av svært høy kvalitet så utrolig viktig.

”Fantasi er viktigere enn kunnskap, for kunnskap er begrenset, mens fantasien spenner over hele vår verden.”
____Ordene tilhører Albert Einstein, vitenskapsmannen som mer enn noen har sprengt ny vei for kunnskapsdannelse inn i den dunkle uvissheten som preger menneskets forhold til verden rundt seg.
____For meg uttrykker ordene det svært enkle og dypt sentrale poenget: Menneskets orientering i verden er en forestilling om verden. Vi forestiller oss samfunnet rundt oss, felleskapene vi identifiserer oss med, våre medmennesker, ja, vår oppfatning om oss selv er nettopp en forestilling om hvem vi er. Vårt verdenssyn er en fantasi om verden.
____Samtidig er fantasien i sin natur ikke konservativ. Den opprettholder verden rundt oss, men samtidig utfordrer den. Fantasien ser forbi det allerede etablerte. Den vil fremover, innover, den vil forstå mer. Verdsettelse av fantasien, evnen til å tenke videre, kan være en innfallsport til dette nummerets kulturseksjon.
____Seksjonen åpner med et intervju med biograf Geir Uthaug om Wergeland og et intervju med Asbjørn Aarnes om Welhaven, de to karakterene vi elsker å forestille oss at danner to sentrale motpoler i Norges idéhistorie.
____Wergeland skrev i et ofte sitert tilsvar til en kritikk i Morgenbladet at: ”Jeg i slet Lune, Morgenblad? Jeg, som kun behøver et Glimt af Solen forat briste i høi Latter af en Glæde jeg ikke kan forklare mig?” Sitatet hinter mot det biograf Geir Uthaug fremhever som et av Wergelands mest sentrale trekk: Evnen til ved inspirert og engasjert innlevelse tenke lengre og videre om vår verden. Evnen til å la den romantiske deltakelsen i verdens idealitet sprenge vei for ny forståelse av den.
____At denne siden ved Wergeland har vært lite fremhevet i resepsjonen, sier mye om Norges litt puslete og forsiktige idéhistorie. Vi setter større pris på den politisk korrekte og ”brukbare” Wergeland enn den noe esoteriske og utfordrende romantikeren.
____Poesiens evne og vilje til å forestille seg det fremmede og ubeskrivelige fremheves førøvrig i Welhavens berømte linjer: ”Hvad ei med Ord kan nævnes/ i det rigeste Sprog,/ det Uudsigelige,/ skal Digtet røbe dog.”
____Aarnes skildrer i intervjuet Welhavens innsikt i diktets muligheter, som Welhaven brukte til å mane frem den norske kultur, i et nasjonalromantisk ærend, en kultur som tar innover seg Norges historie og tradisjoner fra norrøn tid og fremover. Slik blir kulturen et middel til å skape en felles forestilling om det nasjonale.
____I professor Drude von der Fehrs artikkel om hvordan litteraturvitenskapen skal forstå samtidsdramatikken, poengteres det hvordan teateret har fjernet seg fra en rasjonell og overflatisk bruk av replikker som det meningsbærende. I stedet vektlegges det sanselige og fremførelsen som handling i seg selv. Slik utvikler det nye teateret selve fremføringens fantasieggende potensial. Tilhøreren aktiviseres med mer enn språklig artikulerte tanker, nemlig en mer dyptpløyende sanselig tilnærming til verden. Dette har en teoretisk vitenskap i lang tid hatt problemer med å forklare.
____Sivert Thue, forskningsassistent ved Munch-museet, skriver en ny og original tolkning av et av Munchs sentrale motiver: Døden som skikkelse. Artikkelen er en spennende videretenkning rundt en av Norges sentrale kunstnere. I Nicolai Strøm-Olsens reportasje om det stadig esende byråkratiet i norsk kultursektor problematiseres byråkratiets system- og likhetsfokus i møte med den kunstneriske frihetstanken. Hva skjer med fantasien når den søkes satt inn i rammer?
____Artiklene viser hvor viktig det er for mennesker, for en kultur, å ha kunstnere som utfordrer og tenker videre. Det handler om å vitalisere og levendegjøre vårt eget forhold til egen verden. Hva ville vi være uten vår fantasi? Uten å alltid tenke videre, ville mer? Det er det umulig å forestille seg.

Av Kristian Meisingset,
Kulturredaktør


Publisert i Minerva 03/08.

No comments: