Dag Solstad: Mellom himmel og helvete

”Fotnotene lider. Den uskrevne romanen fortoner seg som himmelen. I virkeligheten er den himmelløs, og fotnotene er ikke dens helvete. Men fotnotene lider.”

Dag Solstads nye roman, Armand V. Fotnoter til en uutgravd roman, handler om toppdiplomaten Armand V. Armand er skilt for andre gang, og har en sønn og en datter. Han har gjennom romanen forskjellige diplomatjobber, og ender som ambassadør i London.

Romanen er en tragedie. Armand er tidligere venstreradikaler, og har alltid vært i kraftig opposisjon til Norges utenrikspolitikk. Aktiv motstand har vært både umulig og uønskelig, til det er han for glad i det behagelige diplomatliv. Men to hendelser slår hull på illusjonen om et verdig liv. Sønnen blindes som soldat i Afghanistan, en krig Armand er imot, men fremmet, en krig verdensmakten USA, som Armand forakter, står bak. Han har ofret sin sønn på bedagelighetens alter.

Så møter Armand den amerikanske ambassadøren på et herretoalett, bare for å oppdage at ambassadøren har grisehode. Den rå, dyriske maktutøvelsen slår ham. Armand skjønner at han har stilt opp som lydig tjener for de herskende, på USAs og verdenstyranniets side. Noen ganger blir Armand slått av svimmelhet. ”Hvis man ser vår tid utenifra, fra framtidas synspunkt, ikke fortidas, hva vil de da si? Om medløpere som Armand V?”

Den moderne venstreradikaler har spilt på sosialdemokratiets premisser hele sitt liv. Uten noensinne å ha stått inne for det han har gjort, uten noensinne å ha spilt åpent. Han befinner seg som en umulig person i et altomfattende system som har tatt kontroll over ham. Som har sydd ham inn i sine folder. Sammenhengen i hans eget liv og person bryter sammen, han har tapt sin sønn, seg selv, og sin illusjon om mening. Han blir en fange i sitt liv, i sin tid.

Til tider synes det som om Solstad identifiserer seg med Armand V. Fortellerstemmen uttrykker skuffelse over at han ikke lenger lever i en tid som er hans egen. At tiden for henvendelse er slutt, at han ikke lenger kan forandre verden. En venstreradikaler i et Norge tyrannisert av sosialdemokratiet finner ikke håp for egne drømmer, men ser sine idealer knust. Slik må også historien om Armand preges av at troen på utopien er vekk, og hva annet kan da gjenstå enn fragmenter, bruddstykker og fotnoter?

Men fotnotene i Armand V hinter også mot en himmel. Ikke bare symbolsk, mot en bok som Solstad dessverre ikke ser seg i stand til å forfatte. De peker også mot glede og kreativitet. Som ofte ellers i Solstads forfatterskap bryter lekende språklige spill og fantastiske situasjoner gjennom mørket. Til tider gnistrer det av vittighet og overskudd, som når det reflekteres over at det å kjenne sin egen lomme kun kan skyldes lommetennis: ”Altså, han kjente Oslo like godt som sin egen pikks nærhet i leken distraksjon.”

Boken Armand V er fanget mellom himmel og helvete. Mellom en poetisk gnistrende kraft og lekenhet, og en politisk og identitetsmessig fortapthet. Spennet skaper den særegne solstadske energi, som gjør hans bøker vriene, vanskelige å slippe fri fra, og svært lesverdige.

Dag Solstad
Armand V. Fotnoter til en uutgravd roman
Oktober. 240 sider. 2006

Publisert i argument #3/06