Saturday, October 4, 2008

Oslo ville vært en fraflyttingsby uten innvandrere

- Innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn er årsaken til Oslos vekst de siste årene, mener Erling Lae, byrådsleder i Oslo. Men det er omdiskutert hvilken økonomisk effekt innvandring har.

- Uten innvandrere ville vi ikke klart vår ekspansjon, som har vært formidabel de siste årene.

Jan Bjørneboe er konserndirektør for utvikling i ISS Norge, som blant annet er store på renhold. ISS er et internasjonalt selskap som med over 450.000 ansatte opererer i over 50 land. I Norge har de vokst fra 9.000 til 14.000 ansatte de siste 5-6 årene.

- I Norge har vi rundt 3.000 ansatte med innvandrerbakgrunn fra bortimot 100 forskjellige nasjoner, og vi rekrutterer stort sett ufaglærte innvandrere. I et stort internasjonalt konsern er vi vant til alle farger, kulturer og religioner. Det preger oss i positiv forstand.

- Er det en positiv erfaring å ha så mange innvandrere ansatt?

- Ja. Det vil si, vi tenker aldri over det. Vi har jobbet med dem i 20-30 år, og uten dem ville vi hatt kjempeproblemer.

Bjørneboe peker på at den økonomiske utviklingen i Norge tilsier enda større knapphet på arbeidskraft i framtiden.

- Et fremmed navn betyr ikke at du får inn en raring. Tvert imot er dette gjerne folk som kan andre språk, kjenner andre kulturer, er godt skolerte og har god praktisk erfaring. I årene som kommer må man være mye mer åpne. Jeg tror det er de som klarer å tiltrekke seg det beste av de nye som vil klare seg best økonomisk.

- Hva gjør dere for å være en inkluderende bedrift?

- Vi gjør ikke noe spesielt. Det viktigste er å ha en positiv bedriftskultur med god ledelse. Vi har fokus på god introduksjon og opplæring, og vi legger vekt på å ha ryddige og gode forhold som unngår sosial dumping og overholder tariffavtaler. Det er den eneste måten å bli en merkevare på arbeidsmarkedet – et sted folk vil jobbe.

Ikke klart seg uten
Olaf Stene, regiondirektør i NHO Oslo og Akershus, mener at bedrifter som trenger ufaglært arbeidskraft ikke hadde klart seg uten innvandringen.

- Nei, det hadde ikke gått. Byggebransjen og servicenæringen, som ISS, er helt avhengige av utenlandsk arbeidskraft. Alternativet ville vært lønnspress og press i økonomien.

Stene forteller at mange av disse bedriftene jobber målrettet med rekruttering blant annet mot innvandrere. Og han mener at konjunkturoppgangen de siste årene har gjort bedriftene mer åpne og innvandrere mer etterspurte.

- Men samtidig er det mange som er arbeidsledige eller går på sosialhjelp. Har Oslo i sum tjent økonomisk på innvandringen?

- Det er umulig å svare på. Det varierer veldig mellom innvandrergrupper. Jeg tror at det i sum er en positiv gevinst. Når 10 prosent er arbeidsledige er tross alt 90 prosent i jobb. Dessuten viser det seg at utviklingen går i riktig retning for alle grupper.

- Er bedriftene gode nok til å utnytte kapasiteten i innvandrerbefolkningen?

- For mange kan det nok oppfattes som risikofylt å ansette innvandrere eller folk som har stått lenge i ledighet. Man burde bli flinkere til å vurdere på bakgrunn av kompetanse og ikke på bakgrunn av gruppe.

Innvandring gir vekst
- Et av Oslos største fortrinn er befolkningsveksten, sier Erling Lae, byrådsleder i Oslo.

Oslos befolkning var på vei ned frem mot 1990 (tabell 1). Det er innvandrerne som i stor grad har snudd denne utviklingen, og i dag teller de 25 prosent av byens befolkning, mot under 10 prosent i landet som helhet (tabell 2).

- Uten innvandringen ville Oslo opplevd fortsatt fraflytting. Det ville betydd mindre inntekter til byen og store mangler i tjenestetilbudet. Vi ville vært inne i en negativ spiral.

Lae trekker frem utviklingen i indre by som eksempel.

- Vi hadde en amerikansk utvikling, bykjernen råtnet. Men så kom innvandrerne og snudde trenden. Deretter kom de frie yrkene, og til slutt kom de mer ressurssterke. Bykjernen er nå et aktivum med de høyeste boligprisene i byen. Oslo er nå mer lik den europeiske byen.

- Noen steder er innvandrerandelen over 40 prosent. Ser vi ikke nå en ny segregering i drabantbyene?

- Jeg tror at det er midlertidig. De som flytter til Grorud er innvandrere som har fått bedre økonomi og vil ha større leiligheter til familien sin.

Han mener at drabantbyene har skjulte kvaliteter: Praktiske boliger som ikke er så dyre og nærhet til naturen.

- Om 20 år er områdene attraktive. Men samtidig må man ikke være så naiv å tro at ghettoisering går over av seg selv. Vi satser mye på byutvikling, for eksempel skoler.

Lønner arbeidsinnvandring seg?
Ikke alle er like positive. Kleiv Fiskvik, leder for LO i Oslo, mener at det riktignok kan være slik at innvandrerne forlenger de økonomiske oppturene.

- Men de forsterker også bunnene. Når økonomien går nedover er arbeidsinnvandrerne de første som kastes ut. Spørsmålet må være om det er riktig å drive et land slik at man blir avhengige av arbeidsinnvandrere. Er det naturlig og riktig?

LO er skeptiske til arbeidsinnvandring nettopp for å hindre sosial dumping.

- Dessuten er ikke innvandring bare tilføring av ressurser. 25 prosent innvandrere øker også for eksempel behovet for kollektivtrafikk med 25 prosent.

Innvandrere i jobb er god butikk
Kjetil Storesletten er makroøkonom og professor ved Universitetet i Oslo. I en utredning for Universitetet i Stockholm anslo han at nettotapet per innvandrer til Sverige er 170.000 kroner for hele perioden innvandreren er der.

- Men spørsmålet om innvandrere i gjennomsnitt er god butikk er egentlig et utrolig uinteressant spørsmål. Spørsmålet er om arbeidsinnvandring er lønnsomt. Det er vanskelig å anslå eventuelle dynamiske effekter eller konsekvensen av mangfold for innovasjon. Men vi kan regne på hvorvidt det lønner seg for statens økonomi.

Professor Storesletten mener at dette handler om hvor lenge de jobber. Innvandrere fra Norden og resten av EU har sysselsettingstall som tyder på et positivt bidrag. Innvandrere som er faglærte eller høyt utdannede gir et stort, positivt bidrag til alle mottakerland, deriblant Norge. Debatten står om ufaglærte innvandrere som kommer utenfra OECD-området.

- Hvis innvandreren kommer i jobb og står i jobb til 65-årsalderen, vil det nesten alltid være god butikk. Men det finnes en provokativ studie fra Frisch-senteret som analyserer innvandrerne som kom fra Pakistan, Tyrkia, India og Marokko på 70-tallet.

Frisch-senterets rapport viser at innvandrerne først hadde høyere sysselsetting enn den norske sammenligningsgruppen. Men etterhvert falt den. I 2000 til under 50 prosent. Den norske gruppen lå da på over 85 prosent.

-Frisch-gruppen laget ikke noe regnskap på dette. Men man trenger ikke være økonom for å skjønne at dette ikke var god butikk.

Storesletten mener at denne erfaringen gir grunnlag for en pessimistisk vurdering av den økonomiske effekten av ufaglært arbeidskraft som ikke stammer fra OECD-landene. Ikke-vestlige innvandrere, som er en variert gruppe, er nå 20 prosent av Oslos befolkning (tabell 3).

- Frisch-studiets resultater kaster tvil over ideen om at en stor innvandringsstrøm av ufaglært arbeidskraft vil være bra for Norge eller Oslo. Hvis man vil være liberal og likevel tro på denne ideen, må man mene at vi gjør noe veldig annerledes i dag enn vi gjorde den gangen. Bevisbyrden hviler på dem som vil øke denne innvandringen.

Rekrutterer innvandrere
Det avgjørende i forhold til innvandreres økonomiske betydning er helt åpenbart sysselsettingen. Manpower er Norges ledende bemanningsfirma. De utfører rundt 45.000 oppdrag i året. Anne Herseth er direktør for Employer Branding og Utvikling.

- Vi har godt over 100 nasjonaliteter som jobber for oss i Norge, mange av dem i Oslo. Men vi er et inkluderende selskap, og deler ikke inn i ”innvandrere” og ”andre”.

Herseth forteller at Manpower hjelper mange som har problemer med å komme seg ut i arbeidslivet, om de er langtidsledige eller har ”vanskelige navn”, som hun sier.

- Vi vet hva jobb betyr for den enkeltes egenverd og hverdag.

- Utnytter næringslivet arbeidskapasiteten til innvandrere for dårlig?

- Ja, i aller høyeste grad. Det kan tyde på at det ikke har svidd ordentlig på omsetningen enda. Men i fremtiden vil de med fordommer være de som sliter mest.

Hun sier at mange innvandrere forteller at de har problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet, og at det særlig gjelder enkelte grupper, som somaliere.

Dialogmøter om islam
Margrethe Trodalen er direktør for Corporate Social Responsibility i Manpower. Hun forteller om hvordan Manpower jobber med å bygge opp forståelse for ulike bakgrunner.

- Vi vet at muslimer har ekstra utfordringer, fordi Islam i større grad enn andre religioner preger muslimers arbeidsliv. Vi mener at flere burde ha større kunnskap om dette.

Manpower tok for noen år siden kontakt med det pakistanske miljøet via Abid Raja og Usman Rana, daværende leder for Pakistansk Studentsamfunn. De ble enige om å samarbeide for å heve Manpowers kompetanse og startet med Dialogmøter. Usman Rana har vært ressursperson og katalysator for diskusjoner og utvekslinger av erfaringer i grupper med 10-12 ansatte hver gang.

- Nå har vi holdt på i tre år, og mer enn 60 prosent av våre medarbeidere har vært med på slike møter. Vi har lært mye og kan imøtekomme kundenes behov for informasjon. De har behov for praktisk informasjon om Islams påvirkning i muslimers arbeidsliv.

Hun forteller at de har formidlet jobb til mer enn 115 nasjonaliteter.

- Vi er blitt trygge og sikre på at vi har tilstrekkelig kunnskap til å selge våre medarbeideres kompetanse uten at kulturell bakgrunn blir hovedfokus.

Flerkulturelt marked
I Sverige er innvandring et langt tydeligere fenomen enn i Norge. På landsbasis er innvandrerne 20 prosent av befolkningen. I de store byene, Stockholm, Malmø og Gøteborg, er tallet nærmere 40 prosent. Sujata Maini er konsulent i selskapet Veritas Intercultural Communications. Selskapet drives av Bijan Fahimi, som også er politiker for det sosialliberale Folkpartiet.

- Innvandrere i Sverige står i dag for 18 prosent av kjøpekraften. Statistikken viser at innvandrerbefolkningen vil øke og at kjøpekraften deres også øker. Det betyr at det finnes betydelige fortjenestemuligheter hvis man retter seg mot dette markedet, sier Maini.

Veritas hjelper bedrifter til å nå ut over språk- og kulturgrenser.

- Det gjelder å ha kompetanse på kultur. Hvis man skal selge banktjenester til innvandrerne kan man ikke bruke en sparegris, fordi grisen har en negativ symbolikk blant muslimer. Skal man utnytte mulighetene i muslimenes store fest, Ramadan, kan man ikke gjøre som en stor butikkjede gjorde her. De bestilte mye dadler og gratulerte muslimene med Ramadan og Id. Men dadlene var fra Israel.

En baktanke for Veritas’ prosjekt er at hvis bedrifter utvikler mer målrettet kommunikasjon mot innvandrergruppene vil de ansette innvandrere for å bygge kulturell kompetanse. Dermed vil sysselsettingen blant innvandrere øke, og i neste steg deres kjøpekraft. Altså en positiv spiral.

- Innvandringsdebatten i Sverige har vært fokusert på problemer og ikke på muligheter. Vi jobber med mulighetsperspektivet og forretningsmuligheter. Det er et rent nytteperspektiv: Det finnes et uutnyttet potensial og kjøpekraft.

Bry seg om andre kulturer
Byrådsleder Erling Lae er inspirert av Richard Florida og tanken om den kreative klassen – at mangfold gir nytenkning og økonomisk vekst.

- Å være en by med innvandring og kulturelt mangfold viser at vi er en by med takhøyde. Det henger sammen med nyskapning. Dette er egentlig er et banalt poeng. Tåler man ikke det som er annerledes, har man ikke rom for det nye.

Lae kobler dette sammen med at den økonomiske veksten i Oslo er størst i landet.

- Et flerkulturelt samfunn har en positiv økonomisk effekt. Det ser man også rundt i verden. Det er morsomt å besøke monokulturelle og tradisjonalistiske samfunn for å se hvordan det var før. Men det foregår ingen nyskapning der.


Kristian Meisingset er kulturredaktør i Minerva og utdannet litteraturviter ved Universitetet i Oslo.


Publisert MED FIGURER på www.minerva.as 30. juni 2008: http://www.minerva.as/?vis=artikkel&fid=3016&id=3006200811394030646&magasin=ja

No comments: