Bestemor dreper vaktmester

Mikkel Bugge er lei psykologiserende litteratur. Han vil skrive fysiske, kroppslige, energiske fortellinger om folk i ytterpunkter.

Av Kristian Meisingset

Mikkel Bugge høres ut som et artistnavn. Mi-kkel Bu-gge. TAM-tam TAM-tam. Og Bu-gge – TAM-tam – kler seg som en artist.
____Med forfatterkledelige krøller og forfatterkledelig skjegg har han lyst til å treffe meg på forfatterkledelige Bare Jazz i Oslo. (Uten at jeg skal påstå at han bedriver merkevarebygging.) Caffè Latte, sort blazer og brun skinnveske. Jeg takker ikke nei.

Amfetaminrus
Bugge vokste opp på Vesterålen i Nord-Norge. Nå har han gitt ut sin første bok. Novellesamlingen heter Yttersider og handler om rare mennesker.
____- Yttersida er et begrep i Nord-Norge. Lofoten og Vesterålen stikker ut i havet. Den delen som går ut mot havet kalles Yttersida. Den delen som stikker inn mot Vestfjorden, der torsken og skreien kommer, kalles Innersida. To fysiske ting. Jeg bodde en periode på Yttersida, som er et veldig spesielt sted. Den tøffeste delen av Nord-Norge; veldig værhardt.
____Dialekten hans er fra Nord-Norge.
____- Da jeg skrev Yttersider brukte jeg studielånet til å skrive i Lofoten. På et halvt år skrev jeg tre noveller, som var setninger jeg hadde skrevet en av gangen, og deretter satt sammen til et hendelsesforløp. Det var kraft i hver eneste setning. Helt sykt manisk, sier han og smiler.
____- Så når du begynner å skrive er historien ikke planlagt?
____- Nei. Jeg satt meg for eksempel ikke ned og tenkte at nå skal jeg skrive en fortelling om en fyr som mister hendene. Historiene skapes i skriveøyeblikket. Den ene novellen, ”Kraft”, som jeg har publisert tidligere, var da mye mer brutal, og karakterene renere, voldsutsatte karakterer på en øy. Den skrev jeg i Lofoten. Men etter hvert ble den kontrollerte, tilknepte stilen for klam. Jeg begynte å skrive på en annen måte, mindre opptatt av at novellene skulle bli noveller, mer fokusert på å finne fram til et språk som fungerte.
____Han sammenligner dette med den østerrikske forfatteren Thomas Bernhard:
____- Noen ganger kommer historien nærmest av seg selv; det bærer rett inn i noe hvor det plutselig er et språk. Og for meg er Bernhard mye av det. Det er nesten som en amfetaminrus. Som om han bare har skrevet noe. Veldig lite kontroll.

Alt flyter
Novellen ”Virus” handler om en babys inntreden i verden. Babyen tenker på et tidspunkt: ”Jeg er den i senga som ber om at alt skal stå stille.”
____- Mange av karakterene i boka er forvirret. Som om verdenen utenfor dem overskrider hva de kan forstå og forholde seg til. Har vi et behov for at ting skal stå stille?
____- Flere av novellene begynner på en måte med at føttene allerede springer. Som i filmen Løp Lola Løp – bevegelse fra første sekund. Vi lever i en verdenen hvor alt beveger seg, flyter, henger sammen, og på mange måter er det et helvete. Det er umulig å avslutte et kapittel i livet og konsentrere seg om neste. Alt forandrer seg hele tiden.
____Men Bugge vil ikke bidra til å skape stabilitet.
____- Det er vanlig å bruke fortiden som et slags holdepunkt til å finne fred i nåtiden. Men det er lite fortid her. Og det er veldig lite familie. Jeg har prøvd å beskrive andre relasjoner.
____- Hva mener du?
____- ”Yttersider” har flere konnotasjoner. For meg er det viktig med det ikke-psykologiske. Å skrive om det ytre. Folk, bevegelser og rom. Og mennesker som befinner seg i ytterkanter av samfunnet, langt vekke fra dette kafébordet. De har kommet til yttersider i egne liv hvor de aldri har vært, og hvor de ikke har noe kart for å finne ut hva de skal gjøre.

Meningshelvete
I et intervju Bugge gjorde med Dagsavisen sa han at: ”Jeg vil bort fra det jeg oppfattet som typisk med den norske novellen. Dette tilknappede, det psykologisk latente.”
____- Vil du fornye novellesjangeren?
____- Hehe... det er nok litt sterke ord. I dag beskriver den norske novellen ofte få personer, små rom, og ofte små handlinger. Og alt skal speile noe som er veldig mye større. Det jeg reagerer på er at man gjennom litteraturen skal grave i det psykologiske for å finne ut hvordan vi er satt sammen.
____Han er ikke interessert i å studere nyanser av kommunikasjon.
____- I psykologisk tradisjon har man veldig fokus på at alt skal forstås. For eksempel Ibsen, hvor alt alle gjør har en mening – jeg kan ikke tenke meg noe verre enn å leve i et Ibsen-stykke. Alt er liksom et jævla meningshelvete.
____- I mange av historiene er det en lengsel mot naturen. Er det motstanden mot et slags Caffè Latte-helvete du formidler?
____- Selvfølgelig. Jeg er jo nordlending.
____Bugge ler.
____- Neida, jeg vet ikke... Jeg synes vel at det er der det brenner. Det er der det gjør vondt, der det er farlig, artig og sterkt. I de ekstreme situasjonene og de ekstreme møtene.

Rar og energisk
Bugge liker altså hverken Ibsen eller samtidige norske noveller særlig godt.
____- Hvilke litterære idealer har du?
____- Vel, jeg prøvde å være Kjell Askildsen en periode. Men det var ikke min stemme. Nå prøver jeg å være meg selv. Historiene er mine rare fortellinger, liksom.
Bugge leser mye forskjellig, de siste årene mye amerikansk litteratur.
____- Jeg er veldig fascinert av bølgen rundt Dave Eggers’ blad McSweeney’s, det som nå har blitt ett av de viktigste litteraturtidsskriftene i USA. Vakre, rare, grafiske konsepttidsskrifter – eksperimentelt, men det kommuniserer. Det er ikke en utilgjengelig inngravd del av verden, det er utadrettet. Og det synes jeg er fint.
____- Tenker du formidling når du skriver?
____- Nei, det gjør jeg ikke. Jeg synes det er poeng at tekstene skal være energiske, og opplever mine nå som tilgjengelige; men det kom i ettertid.
____- Synes du det er viktig at litteraturen er utadrettet og formidler mening? Mye norsk poesi er kanskje introvert og lite tilgjengelig.
____- Jeg vil ikke si at litteraturen skal være sånn eller sånn. For eksempel har jeg stor glede av tidsskriftet OEI i Göteborg, som er i en slags liten krok av det litterære Sverige. De gir ut telefonkatalogstørrelser konkretistisk poesi som selger 200 eksemplarer i hele Norden. Det er fantastisk. Selvfølgelig skal det være litteratur som utforsker randsoner, hva som går an. Men det er ikke det jeg holder på med.

Sex og kommunikasjon
Det er mye død, lemlestelse, skader og traumatiske hendelser i Bugges fortellinger, for eksempel i ”Dødt kjøtt”, hvor mannen hører lyden av dødt kjøtt som bankes på den andre siden av veggen mens han onanerer. En slags fysisk morbiditet er tilstede i mange av tekstene.
____- Jeg beskriver ting på en fysisk måte. Der andre ville beskrevet noe som en depresjon, er det mer fruktbart for meg å skrive om det kroppslig. Det er en mer konkret størrelse.
____Også mellommenneskelige forhold er vanskelige i fortellingene.
____- Både kommunikasjon og seksualitet er problematisk. For noen blir onani løsningen. Et par har problemer med å nærme seg hverandre fysisk. Og få klarer å møte den andre på den andres premisser. Karakterene dine er veldig fanget?
____- Jeg tenker at... dette er mennesker i ekstreme liv og ekstreme situasjoner. De har problemer med å kommunisere... Og jeg har vanskelig for å psykologisere dem. Men også utenfor fiksjonen er det vanskelig både å skrive og å oppleve vakre møter mellom mennesker.
____Bugge påpeker at han også beskriver ektefølte møter.
____- For eksempel det seksuelle møtet i ”Kraft”. Kanskje et av de få møtene hvor to mennesker virkelig går opp i hverandre. Kjærligheten deres er nær og åpen.
____- Et annet eksempel jeg bet meg merke i er mellom babyen og søsteren. Det manifesterer seg også på det tekstlige nivået – der fortelleren med ett går over fra et ”jeg” til et ”vi”; ”vi går...”, ”vi ler”, ”vi løper”.
____- Ja, det har du rett i. Men disse møtene er vanskelige å få til. Historiene handler også om brytningen mellom det tradisjonelle og det moderne. I det tradisjonelle hadde man fastlagte mønstre for å kommunisere. Den firkanten er brutt opp og omrokkert. Ikke nødvendigvis til det verre, men det gjør at man må finne nye måter å manøvrere på. Kommunikasjon er kjempevanskelig, og man må være ressurssterk for å få det til.

Livet skal være godt
Bugge er opptatt av at karakterene hans når bunnen.
____- Hvis man er i ferd med å leve et problematisk og destruktivt liv, som flere av karakterene gjør, så tror jeg den eneste måten å forandre det på er å nå bunnen. I Norge er det vanskelig å krasje ordentlig, fordi vi har et samfunn med så mange sikkerhetsnett. Men det er viktig å bli stilt overfor et enten-eller-valg. Et absolutt valg.
____Han trekker frem den gamle damen som påkaller vaktmesteren til å reparere lampen hun har revet ut. Med ett slår hun på sikringen.
____- Sofie velger å strømføre vaktmesteren sin. Det er jo på en måte et point of no return. Eller Morten Johansen, som velger å ta vare på folk selv om belastningen er så stor at han mister armene.
____Men Bugge leser også noe positivt inn i dette.
____- Selv om historiene er dystre, så insisterer karakterene på en slags verdighet, på et menneskeverd. De holder på sin verdi, selv om de kanskje går under.
____Og det synes han er veldig fint:
____- Ingen av dem godtar en tilstand som er OK. De sier at det er ikke greit at det er OK. Det skal være bra. Og det synes jeg er en veldig sympatisk holding. Man skal gjøre hva man kan for å ha et godt liv.

Ta vare på seg selv
- Hva kan man gjøre for å få et godt liv?
____- Vi vokser opp i en verden som lærer oss at vi skal bry oss om og ta vare på alle andre. At vi skal være hensynsfulle. Men jeg tror snarere det er tvert om. Vi skal ta vare på oss selv. Hvis folk hadde tatt vare på seg selv, så hadde vi ikke trengt å ta vare på alle andre. Og uansett så kan du ikke ta vare på alle andre.
____- Men er det ikke et ideal å ta vare på andre? Som John Jr. Jr. i ”Ruin”?
____- John Jr. Jr. er bare en vandrehistorie. Det finnes falske John Jr. Jr.-er som gir seg ut for å vise omsorg for alle andre, uten selv å være i ro. Og dét er selvopptatthet. I historien går de i oppløsning eller begynner å sveve rundt i kaféene.
____Bugge smiler.
____- Det viktigste er å ta vare på seg selv. Og når vi gjør det vil vi bli flinkere til å ta vare på hverandre.


Mikkel Bugge
- Født 1978 i Vesterålen.
- Skriver hardtslående, fysiske historier.
- Novellesamlingen Yttersider er hans første bok.
- Utgitt på Oktober, 171 sider.


Publisert i argument #3/07.