Konkurranse og innovasjon i kulturen

I en verden med nye teknologier og muligheter må støtteordningene til kulturen endres.

I oktober i fjor nedsatte kulturminister Trond Giske Løken-utvalget, som skulle se på strukturer og tilskuddordninger på kulturfeltet. Nylig leverte de sin rapport. Den er skuffende.

I mandatet til utvalget står det mye fint om nyskaping, innovasjon og desentralisering av makt. Resultatet har blitt det motsatte. I en ellers kjedelig rapport foreslås det at Kulturrådets medlemmer, som fordeler det meste av støtten, skal reduseres i størrelse og at alle skal oppnevnes av departementet. Samtidig skal antall underutvalg reduseres, hvilket betyr mindre spisskompetanse fra kulturfeltene selv.

At utvalget samtidig ønsker å lovfeste Kulturrådets autonomi blir en ren symbolsak. Når ”de autonome” i første omgang er utnevnt av makten, er friheten mer illusjon enn virkelighet. Resultatet blir sentralisering av kulturmakt.

Utvalget burde tenkt i helt andre retninger. En rekke tiltak kunne bidratt til å fremme nyskaping og innovasjon i kulturen. Hovedpoenget i en slik annen kulturpolitikk er å skape velfungerende markeder og konkurranse i kulturfeltene selv.

Et første eksempel er NRK. I dag har én institusjon monopol på å få offentlig kulturstøtte til TV-produksjon. Siden dette organiseres over lisensavgiften er det ikke en del av Kulturdepartementets virksomhet – og nevnes ikke av Løken-utvalget. Men det burde det være – for her finnes det muligheter for desentralisering og nytenkning.

Med dagens teknologi er det gammeldags å tenke at kun én kanal kan skape kultur på TV. Om få år vil vi ha 40 tommers flat-screens på veggen direkte koblet opp mot internett – og et ubegrenset utvalg av TV-kanaler (se bare hvordan digital-radio har åpnet opp stuene mot tusenvis av radiokanaler). Der NRK en gang var støtten i det norske fellesskapshuset, rives institusjonen i dag mellom ønsket om å dyrke det ikke-kommersielle og å konkurrere om seertall – uten å finne en etablert plass.

NRK bør strammes opp slik at kanalen ikke konkurrerer der de reklamefinansierte kanalene gjør en god jobb. Samtidig kan deler av TV- og radio-støtten åpnes for andre som driver ideelt og ikke-kommersielt. All annen kulturstøtte er åpen for mange. Hvorfor skal bare én nyskapende og innovativ radiokanal kunne støttes og ikke en annen? Hvorfor må man bli kompis med NRKs litteraturavdeling før det er mulig å lage et litteraturprogram på TV?

Det er naturlig å tenke seg at det vil bli billigere å produsere og sende TV-programmer via internett, allerede i dag brer dette om seg. I en slik situasjon må grunnlaget for NRK revurderes. Mange av kanalens sentrale oppgaver, som å lage litteraturprogrammer på TV, vil kanskje kunne utføres billigere og kvalitativt bedre av andre. Å åpne opp TV- og radio-støtten for flere aktører vil i hvert fall åpne for et bredere mangfold.

Et annet eksempel er litteraturen. Dagens innkjøpsavtale for litteratur forskjellsbehandler organiserte forlag og ikke-organiserte forlag. Medlemmer av forleggerforeningene (det koster penger å bli medlem) kan melde på bøker til vurdering gratis. Til gjengjeld må de sende inn det riktige antall bøker så raskt som mulig – og før de egentlig får vite om de faktisk blir innkjøpt. Resultatet er en økonomisk risiko. Forlag som ikke er organiserte må betale påmeldingsavgift, 8.000 kroner for en roman, og kan i høyden melde på tre bøker. Pengene er tapt hvis Kulturrådet ikke kjøper inn. Igjen er resultatet en økonomisk risiko – noe som i sum favoriserer store forlag.

Ordningen burde i stedet gitt alle forlag, organiserte eller ei, mulighet til å melde på bøker – og de burde få svar før de trykket opp. Da kunne det bli reell konkurranse om den offentlige støtten, og de små forlagene kunne hatt mulighet til å konkurrere med de store. Hvis man samtidig hadde gjort noe seriøst for å løse opp den vanhellige alliansen mellom store forlag, bokklubber og bokhandlere (forlagene eier alt sammen) kunne man kanskje sett en gryende konkurranse på litteraturfeltet – til gode for de små aktørene og forbrukerne.

I stedet for å forsterke sentraliseringen i kulturfeltet, slik Løken-utvalget gjør, burde vi omfavne de nye mulighetene dagens teknologi gir. Da kan innovasjon, nyskapning og maktspredning bli resultatet.

Kristian Meisingset,
Kulturredaktør


Publisert som leder på www.minerva.as 19. juni 2008: http://www.minerva.as/?vis=artikkel&fid=3021&id=1906200810150626308&magasin=ja