La oss få beholde skjønne Oslo

Oslo er en skjønn by. Men fiender av skjønnheten er på krigsstien igjen. I Oslo er det dessverre mange som vil kvele det skjønne liv.

Av Kristian Meisingset, redaktør i argument, og Nicolai Strøm-Olsen, temaredaktør i argument (studentmagasin ved Universitetet i Oslo)

Vin og liv. Oslo er en skjønn by. I en halvsirkel rundt sentrum - fra Bygdøy, Frogner og Solli plass, over Majorstuen, St. Hanshaugen, Bislett, rundt Sagene, Torshov, Grünerløkka, ned Akerselva, bortover Grønland og Gamle Oslo, og inn mot sentrum - finner vi kafeer, mennesker, uteliv, restauranter, øl, hyggelige bygårder, konserter, unge mennesker, gallerier, vin og liv.Oslo har mye av det som skal til. Det er en liten by.

Om sommeren tøffer vi med båt fra sommerfriske Aker Brygge til Bygdøy, før vi seiler mot Hovedøya og nyter hvitvin og reker. Om vinteren glir vi sakte oppover åsen med Holmenkolbanen, før vi suser innover mellom furutrær og små islagte vann for å ta en kopp varm sjokolade på Kobberhaughytta. Unge mennesker trives.

Skjenkeringen, en voldsring
Men ikke alt er glede. Der nordmenn tidligere utvandret til Statene for å finne ledige jordlapper, utvandrer dagens unge, kreative osloboere til Berlin, for å finne ledige atelierer, billige leiligheter, og et kafé- og restaurantliv som ikke utraderer en stakkars kreativ lommebok, og som aldri stenger (ikke klokken tre, ikke klokken seks, ikke klokken tolv neste formiddag). Berlin, som til tross for at den er stor, stygg og lukter vondt, betegnes av alle jeg snakker med som skjønn. Som nydelig. Som herlig!

I Oslo er det dessverre mange som vil kvele det skjønne liv. Skjenkeringen gjør sitt beste for å presse alle inn i et tett, lite bysentrum, hvor ingen bor, og ingen føler tilhørighet eller omsorg for. Ungdom som ikke har råd til en helkveld ute, kaster nedpå noen glass billig sprit før de surfer berusede fulle inn til byen. Til et kontorlandskap hvor ingen roer dem ned, hvor de sosiale kontrollmekanismer ikke fungerer; et bysentrum tilpasset turister fremfor fastboende. Resultatet er at mennesker fra alle bydeler skvises sammen til en eksplosiv og destruktiv blanding av alkohol, kåtskap, vold, kjærlighet og aggresjon. Og det patetiske formålet med regimet er å skape fred og ro. Skjenkeringen er tvert imot en voldsring.

Gjør mennesker lykkelige
Politikere og byråkrater må forstå at det ikke er lover og reguleringer som skaper en skjønn by eller lykkelige mennesker. Lykken oppstår når mennesker møtes. Skjenkeringen bør sendes inn i historiebøkene som en flau feiltagelse vi bare minnes med en bankende smerte i bakhodet. Regler om når skjenkesteder skal stenge kranene, må fjernes.

Byen må åpnes: La standupkomikere, band og kreative mennesker få utfolde seg til de er tomme for vitser, ideer - eller til publikum går hjem fordi bandet bare spiller gamle sanger om igjen. Spørsmålet er hvem som skal definere byen. De som drømmer om å bo i en søvnklinikk, eller de som ønsker å skape en levende by?

Jeg bor på Grünerløkka. Jeg vil surfe rundt i nærmiljøet, som jeg er glad i! Jeg vil drikke øl i bakgårder til klokken seks om morgenen! Poenget med å bo i by er å være ute, ikke hjemme med take-away fra Dolly Dimples og Friends på TV-en! Da kunne vi like gjerne bodd i Trondheim.

Skatt på å være sosial
Det er ikke alle som deler vår drøm om det skjønne liv. I Norge har det i alle år vært sterkt skattlagt å være sosial. Kristenfolket, pietister og andre mørkredde mennesker har sørget for at middag og vin for to på restaurant fort koster en hel dagslønn.

Det er pinlig å bo i et land, og i en by, som har klasseskille på å gå ut. Har du penger: Velkommen. Har du ikke: Skru på TV-en og spis fastfood.

Jeg husker Berlin. Lunsj på restaurant: 5 euro, 40 kroner. Middag og to øl: 10 euro, 80 kroner. Hvorfor gjør vi ikke opprør mot et system som gjør at en lignende dag i Oslo koster 350 kroner? Avgifter på salg av alkohol og mat ute må fjernes. Prisen på å være sosial tvinger folk alene hjem. Der surmuler de foran TV-en og får depresjoner. Ekskludering settes i system; resultatet er et skarpt skille mellom dem som kan delta, og dem som blir holdt utenfor.

Snart bor alle i Berlin
Kjære politikere og byråkrater. Skjenkeregimet er innført for å skape fred og ro. Igjen høres ropene om ytterligere innskrenkninger. Vi frykter for konsekvensene. Strammere regler og strengere regime vil ikke gi en bedre by. Tvert imot. Skjenkeregimet truer med å kvele den fantastiske gnist av byliv Oslo har. Avgiftene stenger mange mennesker ute fra det skjønne liv.

Det er ikke bare vi som har en interesse av at det blir en stopper for dette. Også dere tjener på å ha unge, glade mennesker i en skjønn by. Kreative mennesker tiltrekkes av døgnåpne klubber, jazzkonserter, restauranter, hyggelige kafeer og billig øl tilgjengelig hele døgnet.

Kreative mennesker tiltrekker morgendagens kapital, menneskelige ressurser og arbeidsplasser. Ikke glem det. Snart bor alle i Berlin.

04.12.06 - Av Kristian Meisingset og Nicolai Strøm-Olsen - http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article1555934.ece