En moderne middelalder

- De liberale og konservative ideene står sterkere enn på mange år. Men sosialismen som praksis lever bedre enn noensinne, mener Peter Kurrild-Klitgaard, styremedlem i Mont Pelerin Society.

Av Kristian Meisingset

- The Mont Pelerin Society kunne sammenlignes med munker som gikk i kloster.
____Peter Kurrild-Klitgaard snakker om perioden fra 1930-tallet til slutten av 70-tallet.
____- De holdt bøkene i live, kopierte dem, og sørget for at en gang når den mørke middelalderen var forbi, så ville bøkene stadig vekk være der.
____The Mont Pelerin Society (MPS) ble startet av blant andre nordmannen Trygve J. B. Hoff og den kjente liberale tenkeren og Nobelprisvinneren F. A. Hayek i 1947.
____Kurrild-Klitgaard tar høytidelige pauser mellom ordene.
____- I disse årene var liberale ideer på defensiven, for ikke å si at de var vekk. I forhold til det man noen ganger assosierer med nyliberalismen, i hvert fall som intellektuelt fenomen, har MPS hatt ekstremt stor betydning.
____I Norge er MPS mindre kjent. Et søk på sesam.no gir 22 treff.

Ingen hvem-som-helst
- Mange steder, på internettsider eller diverse konspirasjonsteoretikere, tror man at MPS er en Illuminati-aktig sammensvergelse, med en meget målrettet strategi og program. Men det er det ikke. For eksempel har vi ikke et politisk program, utover statementet Hayek skrev i 1947.
____Kurrild-Klitgaard ble foreslått som medlem i en alder av 28 år, og ble medlem som 30-åring. Da som yngste medlem i organisasjonen. I dag sitter han i styret.
____Til daglig er han professor i statsvitenskap ved København Universitet. Hans hovedområde er studiet av politiske institusjoner, politisk økonomi og kollektive valg, og han er internasjonalt anerkjent for sitt arbeid. For det er ikke hvem-som-helst som blir medlem i MPS, et nettverk som har vokst fra de 39 opprinnelige medlemmene i 1947 til rundt 600 i dag.
____- Man skal nesten ha bidratt substansielt på en eller annen måte innenfor sitt område. Det er ikke nok å ha de riktige meningene, forteller han.

Mangfoldig idealisme
- Hva er så egentlig MPS?
____- MPS ble skapt for å være et liberal-konservativt nettverk av personer som var bekymret for stigende sosialisering og ekspansjon av statens rolle i årene rundt andre verdenskrig; et relativt bredt humanistisk og samfunnsvitenskapelig samarbeid. Man skulle snu den intellektuelle bølgen.
____Kurrild-Klitgaard påpeker at MPS ikke var tenkt å være en policy-organisasjon.
____- Det var ment å være en intellektuelt orientert organisasjon hvor man kunne utveksle synspunkter og skape nettverk. Siden, på det individuelle plan, ville dette kunne resultere for eksempel i politiske forslag.
____At det skulle være bredt bidro også til at det aldri ble utformet konkret politikk.
____- Det var meget stor uenighet mellom folk som var medlem. For eksempel forteller en anekdote om en gang på 50-tallet da Ludwig von Mises, Hayeks læremester, skjønte at han ikke hadde forsamlingen med seg på å gå tilbake til gullstandarden. Han vandret ut fra salen i det han skrek: ”You’re all a bunch of socialists.”
____Også i dag er forsamlingen bredt sammensatt, både ideologisk og geografisk.
____- Det er folk som er sosialliberale, som mener at staten skal påta seg en viss omfordelende rolle, det er konservative, og videre ulike typer liberalister, helt til dem som egentlig ønsker å fjerne staten. Geografisk er kanskje halvparten fortsatt amerikanere. Men det har vært bølger hvor det er kommet flere fra andre deler av verden. På 60-tallet kom det mange fra Japan og Asia, og de seneste 20 årene fra Syd-Amerika og Sentral-Amerika. Europa har alltid vært jevnt representert.
____Kurrild-Klitgaard er ikke bare fornøyd med økningen i medlemsmasse.
____- Det er uttrykk for et voksende nettverk med flere muligheter, men det betyr også at det er et mindre intimt miljø enn det var da det besto av Hayek, Friedman og noen få andre som kjente hverandre riktig, riktig godt, og som hadde forskningsrelaterte interesser til felles.

Privatisering og keynesianisme
Medlemmene av MPS, som kan være både universitetsansatte, politikere, journalister, ansatte i tankesmier og næringslivsfolk, møtes annethvert år i såkalte general meetings. Annethvert år er det også ett eller flere regional meetings. Hva mer gjør MPS?
____- MPS er møtene, understreker Kurrild-Klitgaard. - Formålet er simpelthen å komme sammen og utveksle ideer og skape nettverk.
____- Er det mulig, når MPS hverken har politikk eller selv søker påvirkning, å snakke om MPS’ innflytelse?
____- Ja, det tror jeg. Men det er altså MPS-nettverket. Hvis man skal peke på noen ting, så vil jeg trekke frem begrepet privatisering og debatten om keynesianismen. Ideen om privatisering kom helt klart fra MPS-nettverket. Inntil slutten av 70-tallet var det noen ganger regjeringer ønsket å omgjøre nasjonaliseringer. Da kalte man det denasjonaliseringer. Men på slutten av 70-tallet oppfant man et nytt begrep: privatisering. Begrepet vender noe defensivt, at man skal omgjøre noe andre har gjort, til noe positivt. Og videre kunne man tenke seg at man skulle privatisere noe som alltid hadde vært offentlig.
____Han tror debatten om privatisering på 80- og 90-tallet ville sett annerledes ut om det ikke var for MPS.
____- Ideen ble utviklet av folk omkring Institute of Economic Affairs og Adam Smith Institute i London, og hele nettverket av tenketanker tok den til seg. Bak disse organisasjonene og nettverket stod MPS.
____Det andre Kurrild-Klitgaard vil trekke frem er kritikken av keynesianismen.
____- Folk som Milton Friedman, Hayek og andre hadde vært meget kritiske overfor John Maynard Keynes’ økonomiske tenkning i 30- og 40-årene. I etterkant ble det utvekslet meninger med folk fra andre verdensdeler. Da 70-tallet kom og den finanspolitiske keynesianismen begynte å bryte sammen, var det plutselig noen ideer der ute, noen kritiske motspill, som kunne anvendes av folk i forskjellige land på samme tid, fordi man stod i samme type dilemmaer. Og da Hayek fikk Nobelprisen i 1974, var det mange journalister og andre som sa: Ok, who is this guy? Men da var det faktisk en rekke mennesker som kunne forklare hva Hayeks tanker egentlig gikk ut på.
____Han understreker at det aldri var MPS som organisasjon som påvirket.
____- Det viktige var at folk lærte hverandre å kjenne. MPS sa ikke: Nå skal vi vinne debatten på nettopp presis dette punktet.

Liberal organisering
Metoden ser ut til å fungere. Som kjent ble Margaret Thatcher valgt til statsminister i England i 1979 og Ronald Reagan til president i USA i 1980. Begge oppga Hayek som inspirator, og begge hadde medlemmer av MPS som rådgivere. For eksempel var George Shultz, en sentral, republikansk politiker i dette tidsrommet, nært knyttet til på den ene siden Milton Friedman, og den andre siden Ronald Reagan.
____- Organisasjonsformen passer vel egentlig meget godt til en liberal tankegang? Man gir åndelig stimuli og nettverk, og så er det opp til hver enkelt deltaker å handle?
____- Ja, det er litt spontaneous order, bekrefter Kurrild-Klitgaard.
Det er ikke bare MPS’ struktur som leder tankene mot Hayeks begrep om spontan orden. Det gjør også organiseringen av liberale intellektuelle miljøer i nyere tid.
____- Når oppstod bølgen med liberale tenketanker som vi ser i dag?
____- Den første tenketanken av denne typen var Institute of Economic Affairs (IEA) som ble startet i London i 1955. Men så akselererte det på slutten av 70-tallet. De mest kjente er Adam Smith Institute (1977) i England og Heritage Foundation (1973) og Cato Institute (1977) i USA. De ble utrolig innflytelsesrike. Bølgen har bare fortsatt siden, og det kommer stadig nye til.
____Videre nevner Kurrild-Klitgaard Atlas Foundation (1981), som har til oppgave å skape nye tenketanker og å hjelpe dem som er under oppbygning. Også her dukker MPS-nettverket opp i bakgrunnen.
____- Forretningsmannen Anthony Fisher startet først IEA, etter initiativ fra Hayek. Senere startet han Atlas Foundation. IEA har blitt utgangspunktet som utallige andre etterfølgende tenketanker modelleres over. Selv har vi i Danmark nylig laget en som heter CEPOS, Center for Politiske Studier, som jeg var med på å stifte. CEPOS er i stor grad skapt etter inspirasjon fra IEA, og med hjelp fra nettverket i MPS. Faktisk reiste vi til Atlas Foundation fordi jeg gjennom MPS kjente folk der, og fikk gode råd av dem om hvordan man kunne få penger fra donorer og organisere det rent praktiske.
____- Er det vanlig at medlemmer i MPS er tilknyttet lokale tenketanker?
____- Ja, det er utrolig vanlig. For eksempel er mange av de som startet Timbro i Sverige er, eller har vært, medlem av MPS. Videre har tenketankene blitt viktigere i MPS, kanskje litt på bekostning av det universitetsakademiske; hvilket har gjort at MPS har blitt en liten smule mer policy-orientert i emnefokuseringen, der temaene på 40-, 50- og 60-tallet generelt var mer politisk abstrakte og generelle.

Postmoderne relativisme
Men nok organisasjon og historie. Har MPS betydning i dag? Spørsmålet er vanskelig å besvare, siden MPS opererer desentralisert, gjennom nettverk og andre organisasjoner, slik at det kanskje først er i ettertid man ser hvilken betydning nettverket har hatt. Så for å nærme seg må man kanskje se på hva de er opptatt av i dag.
____- Hva er hovedkonfliktlinjene globalt i dag?
____- Det er hovedsaklig to kategorier: filosofisk og politisk.
____Først til det filosofiske.
____- Sett med mine øyne går den store konfliktlinjen mellom en relativisme både i moral og vitenskapsforståelse, som sier at alt er subjektivt, at alt er relativt; og på den andre en siden en klassisk, liberal forståelse av at....
____Kurrild-Klitgaard veier sine ord nøye.
____- ...vel, selvfølgelig er valg og motiver individuelle. Men en forståelse av at det er visse grunnleggende prinsipper som likevel har en generell karakter, de er ikke bare smak og behag. For eksempel har vi en venstrefløy som for tyve år siden ikke hadde noen problemer med å påtvinge andre samfunn sine holdninger, men som nå sier at: ”Nei, nei. De skal ha lov til å utvikle seg i den retning de synes er riktig.” Og det synes jeg personlig er en ekstrem relativisme, for det kunne man jo også sagt om Hitler og Stalin. Så det er et clash mellom på den ene siden en postmoderne relativisme og på den andre en klassisk, moderne, vestlig liberalisme og konstitusjonalisme.
____- Har venstresiden blitt grepet av denne postmoderne verdirelativismen?
____- Ja, det mener jeg. For eksempel i forbindelse med Muhammed-karikaturene kom dansk venstrefløy i store, interne problemer. Noen av de gamle marxister mener at ytringsfriheten er fundamental og må trumfe folks religiøse sensibilitet, mens de fra den mer postmoderne fløyen sier at det er feil å håne og fornærme andre. Men det store skismaet som her finnes på venstreside finnes også på høyresiden.
____- Er ikke postmodernismen i ferd med å dø sakte men sikkert ut?
____- Jo, det håper jeg da, utbryter han og humrer.
____- Men jeg kan dessverre ikke se de store tegnene til det nå. Og hvis det skjer vet jeg ikke hva det vil bli erstattet av. Hvis vi tar mitt felt, statsvitenskap, som eksempel, så er det skjedd et interessant skifte. Da jeg studerte på 80-tallet var venstrefløyen marxistisk og meget dominerende, men den var tross alt kausalvitenskapelig. De antok at A påvirker B. Og at vi kan analysere og teste hypotesers sannhetsgehalt. Men i dag vil de samme grupper, som nå har skiftet til en postmarxistisk og postmoderne type forskning, si at: ”Jammen vi kan ikke snakke om å teste noe, det finnes slett ikke noen objektiv virkelighet.” Og det er et dramatisk skifte.

Ruset på offentlig støtte
En av de første bøkene Kurrild-Klitgaard var med på å utgi var en dansk utgave av en bok av den fransk økonomen Frederic Bastiat (1989). Bastiat skrev en gang at staten er den store fiksjon at alle kan leve på bekostning av alle andre.
____På det politiske området beskriver Kurrild-Klitgaard en annen type problem enn på det filosofiske.
____- Det er som om vi alle sammen er blitt en slags narkomane som er avhengige av vår fix fra det offentlige.
____Tidligere i verdenshistorien, mener han, har det nesten alltid vært en gruppe som kjempet mot en annen gruppe. Adelen mot borgerskapet, arbeiderklassen mot kapitalen, protestanter mot katolikker, eller hvordan man nå ønsker å oppdele folk.
____- Men konservative og klassisk liberale har fått et stort problem. I de skandinaviske samfunn er vi i stedet i ferd med å få en alles kamp mot alle. Det er ikke så mye den ene gruppen mot den andre som det er at alle forsøker å få en litt større del av kaken.
____Kurrild-Klitgaard trekker frem seg selv som eksempel:
____- En relativt vellønnet professor er gift med en vellønnet advokat. Og fra det offentlige mottar vi en sjekk i støtte til våre barn. Vi er altså viklet inn i et system hvor vi, som virkelig godt kunne betale selv, får mange ting. Ofte er det blitt lettere for oss å få mer fra det offentlige enn det er å få beholde mer av det som var vårt til å begynne med. Lettere å få offentlig støtte enn å forbedre våre egne liv gjennom egen aktivitet. Og da får Bastiats ord aktualitet. Det er det paradokset vi er på vei inn i nå.
____- Er dette en global trend?
____- Vel. I hvert fall i de samfunn som, som de fleste vestlige samfunn, har fått en stor offentlig sektor. Der er det stort sett ikke noen del av hverdagslivet som ikke er meget kraftig påvirket av politikeres beslutninger.
____Han mener at vi er låst fast i et fangens dillemma.
____- Vi vet godt at det er en annen løsning som er bedre. Men på kort sikt, for hver enkelt, er det mer hensiktsmessig å gjøre noe annet.

Grenser for politikk
Kurrild-Klitgaard tegner et bilde av et samfunn i en bestemt type forfall. Dersom menneskers forhold til storsamfunnet handler om å få mest mulig penger fra felleskassen og svaret på personlige utfordringer blir å søke støtte fra det offentlige, har vi et samfunn hvor det ansvarlige, handlende mennesket som er i stand til å ta vare på eget liv taper.
____Det er lett å kjenne igjen beskrivelsen også i Norge. Ett hint kan for eksempel være journalist Eva-Therese Grøttums oppslag i Morgenbladet 27. juli, hvor hovedlinjen er at mer penger i kommunekassen gir håp for høyere valgdeltakelse ved lokalvalget. Med mer penger og flere særinteresser å tilfredsstille kan større grupper lokkes med i kampen om ressursene. Det minner unektelig om Kurrild-Klitgaards ”alles kamp mot alle”.
____- Hva skal vi gjøre?
____- Personlig mener jeg at det er to strategier. Den ene er moralfilosofisk. Man må vinne tilbake en forståelse av at individuell ansvarlighet er viktig. Vi er i ferd med å utvikle et samfunn hvor alle er litt parasitter på hverandre. Det er ikke en god ting. Og samtidig må vi ikke forveksle å få mange ting fra det offentlige med å ha stor frihet. Det er en frihet som er meget avhengig av hvilken gavmildhet andre har med andres penges. Som Ronald Reagan sa: ”Den stat som kan gi deg alt, kan også ta fra deg alt.”
____Den andre strategien har med Kurrild-Klitgaards egen forskning å gjøre. Han analyserer konsekvensene av ulike måter å innrette de politiske institusjonene på.
____- Det handler om hvordan en forfatning setter grenser for hva politikere skal gjøre. Forfatningene fra slutten av 1700-tallet og frem til midten av 1900-tallet handlet i høy grad om å sette grenser for hva staten kunne gjøre, fordi man var redd for det potensielle maktmisbruket. Men etter 2. verdenskrig er man snarere gått den motsatte veien. Antall statlige oppgaver i forfatningen er utvidet. Og det er et vesentlig empirisk arbeid å analysere hva konsekvensene er av å innrette de politiske institusjonene slik at man ekspanderer statens rolle ved at myndighetsområdet for institusjonene selv utvides.

Ideer beveger verden
- Jeg tror de fleste i MPS vil være enige i det Milton Friedman sa for noen år siden, at selv om sosialismen er død som ideologi så lever den bedre enn noensinne som praktisk politikk.
____Kurrild-Klitgaard levner dagens politikere liten ære.
____- Vi har hatt en kollaps av den klassiske marxisme som intellektuelt program, men til gjengjeld har mange politikere, også borgerlig-liberale, blitt meget bundet til offentlig sektor og en politikk de ville avvist for 20 eller 30 år siden. Hver dag kommer vår borgerlige regjering i Danmark med nye forslag til inngrep i borgernes frihet og gjennomfører en politikk som de rettmessig ville kalt forferdelig hvis de var i opposisjon.
____Han fremhever at de frimarkedsorienterte ideene, både liberale og konservative, står sterkere i dag enn på mange år. Men kun som intellektuelle begreper.
____- På det realpolitiske plan går det verre og verre. Vi ser en ekspanderende offentlig sektor med hensyn til skatter, og i tillegg regulering av stadig flere ting.
____Kurrild-Klitgaard mener vi må lære av hva som i 1950- og 60-årene la grunnlaget for de skandinaviske lands nåværende rikdom:
____- Det var en begrenset rettsstat med konstitusjonelle rammer og en meget internasjonalt orientert økonomi.
____Kanskje befinner vi oss dermed fremdeles i middelalderen. Munkeordenen innstiftet av blant andre Hayek i 1947 brer seg utover verden, og de liberale ideer står sterkere enn tidligere. Men spørsmålene er flere. Når kommer opplysningstiden? Hvordan vil de liberale ideene bevege verden? Hvilken rolle og betydning vil MPS ha i den prosessen? Disse spørsmålene blir det opp til ettertiden å besvare.


Peter Kurrild-Klitgaard:
Senere publikasjoner: The Political Economy of Freedom, Democracy and Transnational Terrorism (2006), The Dynamics of Intervention (2006), Bushs Amerika (2005), Individ, Stat og Marked: Studier i Rationalitet og Politik (2005) og Adam Smith: Økonom, Filosof, Samfundstænker (2004).


Publisert i Minerva #3/07