Sommeren har bydd på en ny runde med debatt om Fremskrittspartiets kulturpolitikk. Om mulig er frontene enda hardere og stråmennene enda mer ugjenkjennelige. Frps intensjon er å knuse den etablerte kultureliten og ødelegge all profesjonell kultur i Norge – ifølge kritikerne (jeg orker knapt å nevne Erik Fosnes Hansens selvødeleggende opptreden). Kultureliten har knapt kontakt med virkeligheten og fortjener ikke mer penger fra det offentlige enn en snekker som ligger på sofa’n og drar seg hele dagen – ifølge Frp.
En kulturaksjon mot Frp er til og med lansert. Den skal hindre Frp i å ødelegge landet. Så hyggelig. Ære være dem som forsvarer oss.
At stråmennenene overhodet ikke står i forhold til Fremskrittspartiets faktiske politikk synes hverken å irritere angriperne eller Frp selv. I et par lesverdige artikler viser Aftenposten de siste par dagene hvordan partiet satser friskt og offensivt på kultur i de kommunene de styrer (med særlig fokus på Os, Tønsberg og Oslo).
Kritikernes påkallelser av undergang i forbindelse med Frps eventuelle regjeringsdeltakelse minner om enkelte EU-tilhengeres spådommer om problemer etter eventuelle EU-nei. Dommedagsprofetier kan bidra godt til en opphetet og artig debatt, men erfaringsmessig har de lite med virkeligheten å gjøre.
Frps kulturpolitikk har riktignok negative sider. Partiet vil redusere støtten til aktører uten markedstekke og øke den til kulturen som selger – siden det er det folk vil ha. Resultatet blir offentlig engasjement der private aktører i dag har mulighet til å blomstre, et totalt brudd med prinsippet om at det offentlige skal bidra der markedet og det private ikke strekker til. Videre ønsker de at staten skal utpeke og kåre Norges viktigste kunst og kultur slik at vi har en ”skikkelig” kanon å forholde oss til. Ingen av punktene er særlig liberale.
Men samtidig fortjener Frp definitivt ros for sentrale standpunkter – og en slik konstruktiv tilnærming til politikken deres er absolutt mangelvare i dagens debatt, ikke minst fra Høyre, som med Olemic Thommessen slutter opp om kritikken.
For det første er det åpenbart problematisk at makten i kultur-Norge ofte er samlet på få hender. De fleste i kulturlivet vil, når de ikke snakker med media om Frp, være enige i at dette er et problem innen flere felt. Forlagsbransjen styrer mye av bokmarkedet. Kunstfeltet preges av klikkdannelser og ekskluderingsmekanismer. At staten tvinger frem sammenslåinger av museer mot deres uttalte vilje gjør ikke saken bedre.
For det andre er det lite tvil om at en stadig sterkere og mer deltakende stat bidrar til å sementere maktkonsentrasjonene ytterligere – uten at dette i tilstrekkelig grad problematiseres i media. Ingrid Røynesdals kronikk om dette – ”Giskes disipler” – anbefales. Vi trenger et større mangfold av finansieringskilder og flere uavhengige aktører. Ikke minst trenger vi et kulturfelt hvor aktørene selv er friere og mindre redde for å bli upopulære hos ministeren.
At Frp problematiserer negative trekk ved kulturnorge fortjener de honnør for. Dessverre er debatten i stedet overdrevet og fundert på enkle og gjerne konstruerte motsetninger.
Enkelte medlemmer av kultureliten føler nok det samme når de hører Fremskrittspartiet snakke om kultur som ekte kulturkonservative føler når de leser VG og Se og Hør og skjønner hva folk flest faktisk er interessert i. Erkjennelsen av at kun en mindre del av befolkningen preges av samme ”innsikt”, kunnskap og rasjonalitet som dem selv er nok hard å svelge.
Selvfølgelig løses ikke alle problemene av at Fremskrittspartiet eventuelt får regjeringsmakt. Frontene vil bestå og stråmenn vil konstrueres med lidenskap. Frontene vil skjerpes.
Men som regjeringsparti vil Fremskrittspartiet bli nødt til å forholde seg til praktisk politikk politikk uten å lansere det ene forslag etter det andre uten rot i hverken stortingsflertall eller gjennomførbar politikk. Og motstanderne vil bli nødt til å forholde seg til at Norge – selv etter noen år med Fremskrittsparti-styre – fremdeles er et av verdens beste land å bo i.
Kristian Meisingset (f. 1981) er kulturredaktør i Minerva.
Publisert som leder på www.minerva.as 16. juli 2009: http://www.minerva.as/?p=5804
Posts
No comments:
Post a Comment